Den norske fondsgiganten Norges kutter kontrollen over Adani Ports

Verdens største suverene formuesfond har kuttet båndene til Adani Ports og den spesielle økonomiske sonen, og fremhever risikoen for at landets største havneoperatør kan bidra til «alvorlige brudd på rettighetene til enkeltpersoner i situasjoner med krig eller konflikt».

Norges Bank Investment Management ekskluderte APSEZ, med henvisning til en anbefaling fra dets etiske styre 21. november. APSEZ blir dermed det 16. indiske selskapet som blir ekskludert av det suverene fondet, som forvaltet eiendeler på 1,63 billioner dollar per 31. mars 2024.

«Styret i Norges Bank har besluttet å ekskludere selskapet Adani Ports and Special Economic Zone Ltd på grunn av den uakseptable risikoen for at selskapet bidrar til alvorlige krenkelser av rettighetene til enkeltpersoner i krigs- eller konfliktsituasjoner, i samsvar med atferden. kriteriet for Global Government Pension Fund Compliance and Exclusion Guidelines,» sa Norges i en uttalelse. «Selskapet har vært under observasjon siden mars 2022, men denne observasjonen avsluttes nå gitt eksklusjonsvedtaket. »

En fjerdedel av Indias totale last håndteres av APSEZ, som har totalt 14 havner, inkludert i Israel, Australia og Sri Lanka.

«APSEZ har vært under observasjon siden mars 2022 på grunn av sin forretningsforbindelse med Myanmars væpnede styrker i utviklingen av Ahlon International Port Terminal i Yangon,» sa Etikkrådets panel som anbefaler Norges hvilke selskaper som bør inkluderes på eksklusjonslisten. .

«APSEZ hadde kunngjort at de ville trekke seg fra sine aktiviteter i Myanmar. På grunn av usikkerheten rundt om og når dette vil være mulig, har rådet anbefalt at selskapet settes til observasjon, heter det.

Norges eide 0,24 % av APSEZ ved utgangen av desember 2023. Milliardær Gautam Adani, promotøren av selskapet, eide 65,89 % av APSEZ, hvis markedsverdi var 2.90.484 crores som 16. mai. Norges eier også 0,17 % av Adani Green Energy og 0,12 % av Adani Total Gas Ltd.

«Styret revurderte selskapet etter avsløringen om at APSEZ hadde solgt sin Myanmar-havnevirksomhet til Solar Energy Ltd i mai 2023. Ingen informasjon om kjøperen er tilgjengelig, og APSEZ sa at de ikke kunne dele noe av denne informasjonen av hensyn til konfidensialitet.

Rådet legger vekt på at selskapet ikke har bidratt til å belyse denne saken, at det ikke er funnet annen informasjon om selskapet som angivelig ervervet virksomheten til APSEZ i Myanmar og at APSEZs revisor ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å vurdere om salget til Solenergi var en nærstående transaksjon. Denne mangelen på informasjon gjør at rådet ikke kan fastslå om APSEZ har noen koblinger til det aktuelle selskapet. I en situasjon der ekstremt alvorlige brudd på standarder finner sted, utgjør dette en uakseptabel risiko for at SPUs investeringer i APSEZ kan bryte sine etiske retningslinjer», la Etikkrådets panel til.

Investorer trakk på skuldrene fra beslutningen, med APSEZ-aksjer som steg 0,56 % for å stenge kl 1344,75 torsdag.

«Investoraktivisme oppmuntrer selskaper til å endre atferd,» sa Sharmila Gopinath, spesialistrådgiver i India ved Asian Corporate Governance Association.

– Det tok mye tankegang før Norges, verdens største suverene formuesfond, tok denne avgjørelsen. Enkelt sagt sier Norges: «Pengene mine kan snakke og jeg vil ikke gi pengene mine hvis et selskap ikke driver virksomhet på en miljøvennlig måte eller ikke følger eierstyring og selskapsledelse». » Men forstå at statlige formuesfond ikke forventer at selskaper vil endre seg på kort sikt, for eksempel om ett eller to år. En endring vil skje i måten disse selskapene driver virksomhet på om 5-10 år. Og jeg tror beslutningene tatt av det statlig støttede Norges også oppfordrer andre pensjonsfond og store institusjonelle investorer til å vurdere sine ESG-målinger før de investerer. »

Norges eier 1,5 % av verdens børsnoterte selskaper og eier aksjer i drøyt 300 selskaper i India, ifølge en Mint-analyse. Ekskluderingslisten har for tiden 192 selskaper, hvorav 16 er indiske.

Norsk lov forbyr fondet å investere i selskaper som produserer tobakk, kull og atomvåpen. Det er av denne grunn at ITC Ltd ble det første selskapet som ble ekskludert av Norges i 2010. Gjennom årene har syv andre offentlige selskaper, inkludert Gujarat Mineral Development Corp Ltd, NTPC og Coal India Ltd, blitt ekskludert av fondet. Bharat Electronics Ltds virksomhet med å produsere teknologi og varer til militær bruk førte til at Norges konkluderte med at de ikke ville investere i selskapet.

«Våpensalg til stater i væpnet konflikt, når disse våpnene brukes på en måte som bryter med internasjonale regler for gjennomføring av fiendtligheter», forklarte Norges da hun ekskluderte BEL i januar i fjor. Da Norges ekskluderte Gail India Ltd, et annet offentlig selskap, i april i fjor, siterte Norges «alvorlige brudd på rettighetene til enkeltpersoner i situasjoner med krig eller konflikt».

Swithin Fairbairns

"Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *