«Det er et sitat vi liker å bruke ganske ofte her,» sier Thomas Brantsaeter. Luftsport. «Vi sier at å si at den viktigste delen av en fotballspiller er føttene hans er som å si at den viktigste delen av en sjakkspiller er armene.»

Brantsaeter er leder for talentidentifikasjon i Norges Fotballforbund, mannen som er ansvarlig for å utvikle den neste Erling Haaland, den neste Martin Odegaard, den neste Caroline Graham Hansen. Dette betyr å fokusere på hjernen så vel som føttene.

Det er en tiår lang prosess – den samme som avdekket noen av disse store talentene – og mens Norges seniorlag fortsatt har en vei å gå, fortsetter produksjonslinjen. Det er Oscar Bobb i Manchester City, Antonio Nusa i Leipzig.

På herresiden satte de sammen et team med sene utviklere slik at ingen unge talenter skulle bli savnet av feil grunner. På kvinnesiden brukes ytterligere midler til skadeforebygging, på grunn av utbredte ACL-problemer.

– Begge prosjektene tar sikte på, på ulike måter, å sikre at vi gir den beste sjansen til alle norske talenter, sier Brantsaeter. «Det er et enormt arbeid som gjøres av så mange mennesker her, for å produsere flere og bedre spillere enn noen gang før i Norge.»

De tredoblet antallet utviklingstrenere og regionaliserte prosessen for å gjenspeile størrelsen på dette tynt befolkede landet. «Hvis du inverterer Norge slik at nord blir sør, havner du i Italia.» Men nå er tiden inne for å tenke utenfor boksen.

«Vi må fortsette, vær nysgjerrige.» Det betyr å introdusere virtual reality-verktøy til Norges beste 14-årige gutter og jenter i håp om å få fart på utviklingen deres. – Dette har aldri blitt gjort før, bare med eldre spillere, sier Brantsaeter.

I en tid hvor det er særlig bekymring for å håndtere kravene som stilles til fortsatt modne kropper, gir virtual reality-teknologi muligheten til å akselerere læringsprosessen ved å legge til nyttige treningstimer uten å øke den fysiske belastningen.

«Denne teknologien kan være viktig. Den har et stort potensial for innvirkning, men vi har en sunn skepsis. Det er ikke slik at vi tror det er den hellige gral, og nå skal vi slå alle andre land i verden. Men vi er klar til å gå ombord på dette toget, sier Brantsaeter.

Betydningen av digitalisering

Norge er et naturlig hjem for disse ideene. Geir Jordet, norsk psykologiprofessor, var den første som populariserte ideen om viktigheten av skanning, og identifiserte at verdens beste spillere var flinkere til å sjekke omgivelsene sine.

– Geir Jordet har hatt stor innvirkning på norsk fotball, sier Brantsaeter. «Tenke raskt, se deg rundt – dette er ideer som har vært snakket om i lang tid De siste årenes gigantiske sprang er beviset på at digitalisering er viktig og hvor viktig det er.

«Jeg husker Geir som viste et videoklipp av Robin van Persie i Manchester United. Det viste hvordan alle de andre spillerne på skjermen så på ballen, bortsett fra Van Persie, som så på plass til å bevege seg for å være klar til å angripe ballen. .

«Jeg tror Erling Haaland har mange av de samme egenskapene. Han vet når han skal se på ballen, når han skal se etter plass, og han brukte de splittende sekundene til å sette seg i posisjon for å score. De beste spillerne bruker denne informasjonen, de vet når og når du ikke skal skanne.»

Hvordan virtuell virkelighet brukes

Norges beste unge talenter, 60 gutter og 60 jenter, bruker Vær ditt beste kognitive vurderingsverktøy. Spillere ser ulike spillsituasjoner på en skjerm og blir utfordret til å finne løsninger på problemet i sanntid, målt over fem beregninger.

«De to første måler skannehastigheter og timing,» forklarer Brantsaeter. «Den gir deg en karakter basert på om timingen din er god eller ikke. Når ballen blir truffet må du se på den, når den ikke blir truffet kan du se bort.»

Den tredje testen fokuserer på mønstergjenkjenning, evnen til raskt å identifisere alternativer og huske dem. «I denne testen stopper de spillet og gråner fargene på trøyene. Kan du huske hvem lagkameratene dine var og hvem dine motstandere var?»

Den fjerde testen, arbeidsminne, er vanskeligere. «Det er det samme, men denne gangen ser du bare én spiller om gangen, så du kan ikke gjette basert på kroppsposisjonen til spillerne rundt dem. Nå handler det om å vite om du husker hva du så.»

Den siste testen kalles inhibering. «En lyd vibrerer kontrolleren når du passerer, og forteller deg at den ikke er tilgjengelig og derfor må du finne en annen løsning raskt. Den tester fleksibiliteten din, hvor raskt du klarer å forlate plan A og gå videre til plan B .»

Fremtiden for norsk fotball

Brantsaeter understreker at intensjonen ikke er å bruke dette verktøyet for å lette utvelgelsesprosessen: ingen blir ekskludert fra teamet på grunn av dårlige testresultater her. Målet er å forbedre eksisterende talenter. De blir testet i tre forskjellige leire.

«Dette vil også gi oss innsikt. Vi tror vi kan lære mer om toppaktørene våre. Er de flinkere til å skanne? Hvordan sammenligner de seg? Er for eksempel de senere utviklerne bedre fordi de er mindre og trenger å tenke raskere. Kan vi ser du fremgang?

«Det blir interessant å se om dette samsvarer med forskjellige posisjoner på banen. Med midtbanespillere er viktigheten åpenbar, men det kan vekke debatt rundt andre posisjoner. Angripere står ikke på samme sted, de beveger seg rundt på banen. Hva med keepere ?

«Er det noen blinde flekker vi har når vi analyserer dem som testene kan avsløre? Vi er nysgjerrige på å se hvordan gutter og jenter sammenlignes fordi det er samme test. Jenter modnes tidligere enn gutter, hjelper det med tanke på spillintelligens ? Vi vet ikke ennå.»

Søknadene er i sin spede begynnelse. Dette er et levedyktig alternativ for korte internasjonale møter. «Spillere kan bruke den på hotellrommet for å maksimere tiden sin under en leir.» En skadet U23-spiller bruker den til å trene til hun kan gå tilbake til gresset.

Håpet er at Norge kan fortsette å utvikle elitespillere av kaliber Haaland, Odegaard og Hansen. Ved å omfavne innovasjon kan kanskje neste generasjon norske talenter bli litt smartere enn resten.

«Det er en spennende tid, og med ankomsten av spillere som Nusa og Bobb, er jeg optimist,» sier Brantsaeter. «Vi er et lite land med begrensede ressurser, men vi er en stolt fotballnasjon. Vi prøver å konkurrere med de beste – og vi tror vi kan.»