Den beste måten å se Norges fjorder på

Mannen min vil at du skal vite at bestefaren hans var fra en liten by i Norge som heter Odda. Hans bestefar immigrerte til USA for et århundre siden og endte opp i Mississippi, hvor han giftet seg, fikk tre barn og døde lenge før mannen min, Karl, ble født. Karl tror han arvet fra denne bestefaren han møtte aldri en dyp kjærlighet for båter og et behov for store vannmasser. Han mener denne vann- og båttingen er pakket inn i den doble helixen til DNA-et hans, noe som gjør det synd at vi nå bor i landlåst Tennessee. Om natten ser han på båter på internett og sovner og drømmer om fjorder.

Etter 22 år med å se mannen min slite med sitt indre norsk, bestemte jeg meg for å gjøre noe. Jeg bestemte meg for å ta ham med til hjemlandet på en båt.

Den delen av Karl som elsker båter og vann, trekkes mot et praktisk, røft liv. Den typen båt som skulle frakte ham til hans forfedres hjem ville ikke være en som har en karaokebar eller pedikyr på spaet. Når du drar til vikingenes land, bør du ikke ankomme en båt som ved leggetid vrir badehåndkleet ditt til en gåsform. Så jeg bestilte vår nordlige passasje på Hurtigruten, på MS Nordkapp.

Det er ikke dermed sagt at hurtigruteskipene ikke er komfortable i det hele tatt, men det er ingen dum operasjon. Rederiet ble grunnlagt i 1893 for å frakte passasjerer og post over komplekse vannveier, og var en viktig del av bygde-Norges eventuelle modernitet. Takket være Hurtigruten kunne et brev skrevet i Bergen (nederst i landet) leveres til Kirkenes (øverst) på en uke i stedet for seks måneder, og den unge som håpet å rømme Kirkenes ville ha en måte å gjøre det på. .

Det var fint vær da vi kom til Bergen, og det holdt sol i ca 20 timer i døgnet. Været var varmere enn forventet, og mannen min sa at han ønsket å kjøpe en skjorte eller to bare for å ha noe lettere å ha på seg. Han fikk også bukser, belte og sokker. Da vi var ferdige, gledet jeg meg over kirsebærblomstringen og vide vidder av gule tulipaner, mens Karl sto i vannkanten og så på båtene. Så kom skipet til havn og vi gikk om bord.

I forhold til cruiseskipsstandarder var dette lite, og hadde plass til 622 passasjerer når det var booket til kapasitet, men etter standarden til gamle vikingskip, eller Nansens edle Fram, det berømte leteskipet i Arktis, var det fortsatt stort. Hytta vår er designet med en sterk skandinavisk sensibilitet. Det var plass til alt, så vi satte alt på sin plass. Mannen min, den gladeste nordmannen, gikk så ut på dekk for å se på fjordene og båtene som gikk forbi.

Et hurtigruteskip har avgang fra Bergen hver dag hele året, det vil si at 12 skip passerer hverandre på vei til eller fra Kirkenes, hvor hvert skip stopper i totalt 34 havner i løpet av de 12 timer lange tur-retur-dagene. Mens den mektige Nordkapp leverer ikke lenger post, det er fortsatt et lasteskip. Paller med pakkede forgassere ble plassert i lasterommet i Molde og flyttet til Bodø, kjøkkenutstyr ble lastet i Stamsund og losset på Hammerfest. I noen havner lå skipet i timevis, i andre i 20 minutter. Og det var ikke bare pakker Hurtigruten hentet og leverte, men også nordmenn. De bruker skipet som ferge til neste by eller kanskje fem byer unna. En dag på broen så jeg to små blonde jenter med moren sin, dagen etter var det en gruppe eldre menn i matchende vester. De var på båten, så dro de. Dette var fornuftig, for å kjøre et passasjercruiseselskap til toppen av Norge var én ting om sommeren og en helt annen ting om vinteren. Hurtigruten hadde funnet en måte å holde seg flytende hele året.

Stanley Easome

"Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *