Forskjellene i forventet levealder mellom den rikeste 1 prosenten og den fattigste 1 prosenten i Norge var 14 år for menn og 8 år for kvinner.

– Det overrasket forskere og beslutningstakere at selv med et stort sett skattefinansiert offentlig helsesystem og relativt jevnt fordelt inntekt, er det betydelige forskjeller i forventet levealder etter inntekt i Norge, sier dr. Jonas Minet Kinge, seniorforsker ved Norsk institutt. av folkehelsen. Han er også førsteamanuensis i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Vi ser også viktige forskjeller mellom USA og Norge. Forventet levealder var høyere i Norge enn i USA over det meste av inntektsfordelingen, bortsett fra de høyeste og laveste inntektspersentilene, hvor levealder var like i begge land. De største forskjellene i forventet levealder mellom land ble observert blant lav- og mellominntektsmenn og kvinner, forklarer han. Her refererer lav- og middelinntekt til de som tjener mindre enn medianinntekten, men mer enn de nederste fem prosentene.

Målet med studien var å beskrive inntektsbaserte forskjeller i forventet levealder og dødsårsaker i Norge i perioden 2005 til 2015, sammenlignet med tilsvarende beregninger gjort i USA.

Dette er første gang forventet levealder er beregnet etter inntektspersentiler i Norge, deretter analysert etter dødsårsak. Videre er det første gang at sammenhengen mellom inntekt og forventet levealder i Norge er sammenlignet direkte med tilsvarende estimater for USA, som representerte en svært krevende analyseprosess.

Resultater

Sammenligner den rikeste 1 prosenten med den fattigste 1 prosenten i Norge (se figur 1):

• I Norge var forventet levealder høy blant de 1 prosent rikeste kvinnene. I denne gruppen var gjennomsnittsalderen 86,4 år. Disse kvinnene levde i gjennomsnitt 8,4 år lenger enn den laveste inntekten 1 prosent av kvinnene.
• Den fattigste 1 prosenten av mennene hadde lavest forventet levealder. I denne gruppen var gjennomsnittsalderen 70,6 år, 13,8 år yngre enn den øverste 1 prosenten av menn med inntekt.

Figur 1: Den blå kurven viser forventet levealder for menn i ulike inntektsgrupper. Den fattigste 1 prosenten har en forventet levealder på 70,6 år. Den rikeste 1 prosenten har en forventet levealder på 84,5 år. Tallene for kvinner (rød kurve) er henholdsvis 78,0 og 86,4 år. Se persentiler for forklaring.

Sammenligner vi de rikeste 25 prosentene med de fattigste 25 prosentene, er forskjellene i forventet levealder 8 år for menn og 6 år for kvinner. Høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), lungekreft og andre kreftformer forklarer høyere total dødelighet blant lavinntektsgrupper. Kreftdødsfall er høyere blant menn enn kvinner.

Dødsfall fra rusmisbruk og selvmord var høyere i lavinntektsgrupper under 60 år, spesielt blant menn i alderen 40 til 49 år.

Levealdergapet har økt

I løpet av perioden 2005-2015 økte gapet i forventet levealder mellom de rikeste 25 prosentene og de fattigste 25 prosentene (se figur 2):

• De rikeste 25 prosent av kvinnene økte forventet levealder med 3,2 år, mens de fattigste 25 prosent reduserte forventet levealder med 0,4 år.
• De rikeste 25 prosentene av menn økte forventet levealder med 3,1 år og de fattigste 25 prosentene med 0,9 år.

Figur 2a: Grafen viser trender i forventet levealder for de høyeste og laveste 25 prosent menn med inntekt i Norge i perioden 2005-2015. Anslagene gjelder personer over 40 år.

Figur 2b: Grafen viser trender i forventet levealder for de høyeste og laveste 25 prosent av kvinnene i Norge i perioden 2005-2015. Anslagene gjelder personer over 40 år.

Kroniske sykdommer forklarer i stor grad gapet i forventet levealder

Dødsfall av hjerte- og karsykdommer og kreft bidrar mest til forskjellen i forventet levealder. Hjerte- og karsykdommer har gått ned i alle inntektsgrupper, men det er fortsatt et stykke igjen før dødeligheten i lavinntektsgrupper er sammenlignbar med den i høyinntektsgruppene.

I høyinntektsgrupper var det en nedgang i kreftdødsfall, men ikke blant lavinntektsgrupper.

Røyking forklarer delvis levealdergapet og hvorfor kvinner med lav inntekt ikke økte forventet levealder mellom 2005 og 2015. Omtrent 20 prosent av de inntektsbaserte forskjellene i forventet levealder kunne forklares med røyking i denne studien.

«Dette er en beskrivende studie. Vi vet lite om hvorfor forskjellene er så store og hvorfor de vokser. Studier i Sverige og andre land tyder på at andre faktorer enn penger i seg selv forklarer hvorfor personer med lavere inntekt har kortere levealder. For eksempel bor de med lav inntekt oftere alene og har ofte mindre utdanning. I tillegg kan fosterliv, oppvekst og andre miljøforhold være viktige, sier Kinge.

«Vi trenger mer forskning på årsakene til gradienten. Heldigvis har det norske forskningsmiljøet ekspertisen til å koble helsejournaler på individnivå med inntekt, utdanning og husholdningsinformasjon. Med slik datafusjon kan vi utføre mer avanserte analyser enn de fleste andre land, noe denne studien også viser, avslutter han.

Studien viser at:

• Blant de fattigste 1 prosent av menn og kvinner, bodde 50 prosent alene, uten barn. Blant de rikeste var det tilsvarende tallet rundt ti prosent.
• Blant de fattigste 1 prosentene hadde 20 prosent en eller annen høyskole- eller universitetsutdanning, mot litt over 50 prosent blant de rikeste 1 prosentene.

Norge vs USA

Forskerne sammenlignet de norske resultatene med resultatene til en lignende studie utført i USA i samme periode.

For 40-åringer viser sammenligningene:

• Forventet levealder var høyere i Norge enn i USA over det meste av inntektsfordelingen, bortsett fra de høyeste og laveste inntektspersentilene.
• I USA er forskjellen i forventet levealder mellom den rikeste og fattigste 1 prosent av menn omtrent som i Norge, mens forskjellen er litt mindre for norske kvinner enn i Norge for amerikanere.
• Fattige amerikanere opplevde en betydelig lavere økning i forventet levealder enn rike amerikanere mellom 2001 og 2014. Samme trend observeres i Norge.

– Sammenligningen er interessant for forskere fordi det norske helse- og utdanningssystemet i stor grad er finansiert av offentlige utgifter, mens i USA er andelen privat finansiering tradisjonelt sett høyere. Dessuten er inntektsulikheten i Norge relativt lav sammenlignet med USA, sier Kinge.

Om studiet

Studien inkluderte 3 041 828 personer i alderen 40 år og over og 441 768 dødsfall i Norge mellom 2005 og 2015.

Gjennomsnittlig antall husstandsmedlemmer per person var 2,5.

De primære utfallene var forventet levealder ved 40 år og årsaksspesifikk dødelighet.

Husholdningsinntekt ble definert som summen av individuelle inntekter til alle husholdningsmedlemmer, justert for husholdningsstørrelse. Inntekt inkluderer lønn, næringsdrivende, kapitalinntekt, skattepliktige og ikke-skattepliktige overføringer i løpet av kalenderåret, etter fradrag for skatt og negative overføringer.

Personer uten inntekt eller inntekt fra uregistrerte kilder ble ikke inkludert i studien.

Studien var basert på data fra Folkeregisteret, Skatteetaten, Dødsårsaksregisteret og Norsk Utdanningsdatabase.

Henvisning

Kinge, JM., Modalsli, JH., Øverland, S., Gjessing, HK., Tollånes, MC., Knudsen AK., Skirbekk V., Strand, BH., Håberg, SE. og Vollset, S.E. (2019) Sammenslutning av husholdningsinntekt med forventet levealder og årsaksspesifikk dødelighet i Norge, 2005-2015. JAMA, 32(19), 1-10