Regjeringens beslutning om å forby TikTok har utløst en heftig debatt. Thira Lal Bhusal av Jobb snakket med Rajib Subba, tidligere visegeneralinspektør for Nepals politi, cybersikkerhetsekspert og doktorgrad i kommunikasjons- og informasjonsvitenskap, om spørsmålet og reguleringen av sosiale medieplattformer. Utdrag:
Hva syntes du om TikTok-forbudet?
Regjeringen tok denne beslutningen i all hast. Den har allerede godkjent retningslinjer for drift av sosiale medier og danner en enhet i Kommunikasjons- og informasjonsdepartementet for å regulere sosiale medieplattformer. Et lovforslag om dette er i Stortinget. Myndighetene jobbet med alle disse juridiske grunnlagene og utarbeidet grunnlag for regulering av sosiale medier. Men i mellomtiden forbød regjeringen plutselig TikTok, noe som er en feil. Den riktige tilnærmingen er å regulere alle disse plattformene.
Men mange sier at det ikke er mulig å regulere plattformer som TikTok. Hvor vanskelig er det egentlig?
Sosiale medieplattformer er regulert over hele verden. Facebook gjør for eksempel visse bilder uskarpe hvis de viser voldelige scener. Den viser bildet bare hvis vi gir vårt samtykke. Twitter og andre plattformer følger lignende regler. Slike funksjoner ble lagt til etter at myndigheter over hele verden begynte å presse på for å regulere disse plattformene.
Synes du det er noe spesielt plagsomt med TikTok som berettiger forbudet?
Det sies generelt at mange land har forbudt TikTok. Det er ikke slik det er. Bare noen få land har innført generelle forbud. Mange har faktisk forbudt offentlige etater fra å bruke TikTok, i frykt for en lekkasje av sensitive statlige data. De er først og fremst bekymret for kinesisk involvering i programvaren. Publikum kan bruke det selv i disse landene. Den ene bekymringen er knyttet til datasikkerhet og den andre til negative effekter på sosial harmoni. Vår regjering nevnte den andre grunnen til å forby TikTok.
Den første faktoren er mye viktigere. Men vår regjering har ikke engang nevnt trusselen om datainnbrudd fordi den ikke forstår det, i motsetning til europeiske og andre utviklede land. For eksempel, da jeg underviste virtuelt ved et universitet i Norge, fikk jeg ikke lov til å kontakte studentene mine og snakke med dem gjennom andre medier enn det foreskrevne. De sa at dataene fra diskusjonene burde forbli i Norge. I Nepal underviser jeg ved en høyskole tilknyttet et amerikansk universitet som tilbyr kommunikasjon kun via en WhatsApp-gruppe.
Vår regjering hevder at TikTok har skadet sosial harmoni, men dette støttes ikke av noen fakta eller bevis. Du ser de samme anomaliene på andre sosiale plattformer. For noen år siden kunngjorde regjeringen at alle pornografiske nettsteder ville bli blokkert, men de forblir tilgjengelige. Flere rapporter viste at WhatsApp ble misbrukt for å spre desinformasjon i India. Nepal-politiets rapporter viser at Facebook Messenger topper listen over plattformer som brukes til å begå nettkriminalitet. Så hvilken blokkerer du? Du kan ikke stoppe ny teknologi. TikTok-brukere har nå vendt seg til andre plattformer som Snapchat, Instagram og Facebook Reels som tilbyr lignende funksjoner. Vi kan ikke beskytte sosial harmoni ved å forby bare én plattform.
Det vil alltid være antisosiale aktiviteter, i en eller annen form. Målet er å minimere dem. Tidligere lærte YouTube-innhold til og med hvordan man lager bomber. Senere begynte de å regulere det når stemmer ble hevet. Det er en YouTube-kanal kun for barn. Foreldre kan konfigurere barnas gadgets i samme modus. Slik regulerer vi innhold.
Uformelle undersøkelser viser at mange mennesker ønsket TikTok-forbudet hjertelig velkommen. Hvordan analyserer du dette?
Når nesten alle rundt deg er avhengige av TikTok, blir du lei. Folk lager videoer overalt for å legge dem ut på appen. Dette skjer fordi vi ikke har lært folk klok bruk av ny teknologi. Å la et barn bruke TikTok er som å la en utrent politirekrutt bruke en pistol. Folk må gjøres oppmerksomme på fordelene og ulempene med en plattform. Bekymrede myndigheter bør forby å lage TikTok-videoer i sensitive områder.
Hvilke spesifikke skritt bør regjeringen, organisasjoner og enkeltpersoner ta for å bedre regulere sosiale medieplattformer?
Det er fire tilnærminger til å regulere sosiale medier. I USA har de tatt i bruk Santa Clara-prinsippene for åpenhet og ansvarlighet i innholdsmoderering. I henhold til prinsippene må hver sosiale medieplattform overvåke innholdet i økosystemet sitt. De må fjerne alt uetisk innhold og gi informasjon om fjerning. Det er ansvarlighet og åpenhet. Internasjonale selskaper som Facebook og Google respekterer disse prinsippene. De publiserer periodiske rapporter i samsvar med den. Dette er selvregulering. Slike retningslinjer kan også vedtas i Nepal.
Det andre gjelder brukerne av plattformen. Dette kan være myndigheter, organisasjoner eller bedrifter. De skal formulere selvregulering. Hvis de har bestemt innhold på siden sin, bør de overvåke det fordi alt innhold kan utløse krangel eller vold. For det tredje er det individers selvregulering. Hver person må følge en grunnleggende disiplin for å vite hvor de skal filme en video eller bruke TikTok. Statlige myndigheter bør informere befolkningen om dette.
For dette bør det være et spesifikt tilsynsorgan. Jeg er for opprettelsen av en mektig myndighet til å føre tilsyn med alle disse sakene. En slik myndighet må føre tilsyn med store områder. Cyber Bureau of Nepal Police håndterer straffesaker under Civil Code. Denne enheten mangler til og med et minimum av menneskelige ressurser. Av rundt 5000 cyberkriminalitetshendelser er det bare rundt 100 saker som registreres og følger juridiske kurs. Men regjeringen besluttet å opprette en enhet under departementet. Til å begynne med er det også greit. Det kan forlenges senere.
Folk bruker alternative måter å få tilgang til TikTok på. Øker dette risikoen for datalekkasjer?
Ja. Når jeg bruker et virtuelt privat nettverk (VPN), endrer det enhetsinnstillingene mine. Det er som å holde døren åpen for skadelig programvare for å få tilgang til enheten min. Når vi utfører banktransaksjoner og annen viktig kommunikasjon, har vi tilgang til passord og andre sensitive data. Så når folk tar slike alternative ruter, øker sårbarheten til sensitive data. Betalte og pålitelige VPN-er er trygge, men antallet som bruker sikre VPN-er er ubetydelig. Mange bruker usikre VPN-er, noe som kan øke kriminaliteten ytterligere.
For å løse dette problemet kan Nepal også implementere Santa Clara-prinsippene. Dette er mulig fordi sosiale medieplattformer etablerer sine lokale kontorer eller oppnevner representanter her. De vil være underlagt skatteregimet og vil følge landets lover. På samme måte bør myndighetene tvinge interessenter til å selvregulere og sette i gang bevisstgjøringskampanjer for å øke offentlig bevissthet. En mektig og utpekt myndighet er nødvendig for å føre tilsyn med alle disse sakene med en langsiktig plan.
Hvor kompetente er eksisterende byråer til å håndtere denne raskt utviklende situasjonen?
I dag har vi ingen tilsynsorganer for å føre tilsyn med informasjonsteknologisektoren. Vi har Nepal Telecommunication Authority som regulerer telekommunikasjon. Høynivåkommisjonen for informasjonsteknologi og det nasjonale informasjonsteknologisenteret ble oppløst. Det er derfor nødvendig å opprette en kommisjon eller myndighet for å regulere tjenesteytere i denne sektoren.
Mange mennesker gjør nå forretninger gjennom TikTok. Bør de tas opp?
Alt du trenger å gjøre er å inkludere dem i skattenettet. Dette er nok til å regulere dem. Lovforslaget om elektroniske transaksjoner, som for tiden er i parlamentet, inneholder relevante bestemmelser.
Vil representasjonskontorene til sosiale medieplattformer bidra til deres regulering?
Når deres offisielle representanter er tilgjengelige her, vil det definitivt hjelpe i reguleringen av plattformene. I tillegg kan vi få dem til å overholde loven i landet når de er registrert. De vil også samarbeide for å regulere innhold. Tross alt vil de tjene penger her.
Offentlige tjenestemenn sier at antallet videoer som er lagt ut på TikTok er så høyt at det ikke er mulig å regulere dem. Er du enig?
Folk bør gjøres oppmerksomme. I et lite land som Nepal, hvis myndighetene tar kraftige grep mot til og med et halvt dusin personer kjent for problematisk nettinnhold, vil et stort antall mennesker automatisk avstå fra å legge ut lignende innhold. Myndighetene må håndheve lovene strengt.
Hva er det største problemet med TikTok? Er dette løs selvregulering eller datatyveri?
Datalekkasje og personvern er en mer alvorlig bekymring enn innhold. Dette er grunnen til at utviklede land, inkludert europeiske land, ser det som en trussel. Innholdsregulering er gjennomførbar dersom staten danner etat og arbeider etter en gjennomtenkt plan. For å oppnå dette bør byråer som jobber på dette området tilføres mer menneskelige ressurser.
Vi trenger også mer juridisk infrastruktur. Når parlamentet godkjenner lov om elektroniske transaksjoner, vil det bidra til å regulere virksomheter som drives på sosiale medieplattformer. Dette tar tid, men kan håndteres når det er lover, utpekt myndighet og tilstrekkelig med menneskelige ressurser. Dette er den levedyktige måten.
Hva er risikoen for enkeltpersoner og institusjoner ved en datalekkasje?
Risikoene er mange. For eksempel kan hackere få banktransaksjonsdetaljer fra de som bruker usikre VPN-er. Når de går inn i en offentlig etat, kan de samle inn data der. Etter hvert som verdien av data øker, går organiserte kriminelle nå over til nettkriminalitet. Til og med de som en gang solgte narkotika, kommer nå inn i det. Disse gruppene retter seg mot kritisk infrastruktur, fanger opp nøkkelinformasjon og selger den.
«Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert.»