DAKOTA AGENDA: 19.-23. september | Nyheter, sport, jobber


Fremveksten og bortgangen til præriekyllinger

Av Steve Hoffbeck

19. september 2022 — Slakting av præriekyllinger var en av de tidligste friluftsaktiviteter for jegere fra 1880-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Dette var ikke alltid tilfelle, for når store flokker med bøfler streifet rundt i Dakota, spiste bisoner for mye gress og præriekyllinger kunne ikke trives. Alt endret seg da bisonene ble utslettet på 1870-tallet og den siste store flokken ble drept i 1883.

Da bøndene kom, plantet de hvete og småkorn. Greshøns fulgte nøye med, hekket i de gjenværende gressområdene og matet i de tilstøtende hveteåkrene. Præriekyllinger spredte seg da bønder drepte rever, ugler og hauker, deres naturlige rovdyr.

«North Dakota er et fantastisk sted for præriekyllinger,» sa en ekspert jeger i 1883, «de bor i hveteåkre, hvor de avler, og hard nr. 1 [wheat] er enig med dem.

Mens bønder pløyde gårder i West Dakota, trivdes præriekyllinger i disse «nyere landbruk» områder. Etter hvetehøsten i august ble stubben «å leve med præriekyllinger» og fuglevilt var ment å være «like tykk som mygg.» I de beste årene kunne en jeger «Gå ut på jordene og skyt fuglene hans som han ville gjort i en låve.»

Avisene refererte til «festlig præriekylling», som det fjærkledde steinbruddet ble den “delikat rett” til store fester. Etter hvert begrenset Vilt- og Fiskeavdelingen jegerne til 25 fugler per dag, med en jaktsesong fra 20. august til 1. desember.

Dessverre gjorde overhøsting fuglene sjeldne, og jegere på 1890-tallet trengte generelt en fuglehund for å finne dem. Da dyrket mark erstattet mer grasmark, falt præriekyllingbestanden ytterligere.

På denne datoen, i 1909, rapporterte Grand Forks Herald at præriekyllingjakten nær Towner var «bedre enn noen annen del av staten», men antallet fugler var fortsatt svært lavt, og det var klart at Nord-Dakota måtte gi ekstra beskyttelse for arten for å forhindre utryddelse.

For å forbedre jakten begynte statens vilt- og fiskeriavdeling å importere ringhalsede fasaner og ungarske rapphøns – og disse fuglene har i stor grad erstattet gresshøns. Jaktsesongen for Greater Prairie-Chicken ble avsluttet etter 1945.

Dermed overlevde en liten befolkning, og i dag “festlig præriekylling” kan fortsatt sees i de gresskledde utkantene nær Grand Forks og i Sheyenne National Grasslands nær Wahpeton.

En plage fra North Dakota

Av Carole Boucher

20. september 2022 – På denne datoen i 1900 advarte Griggs Courier om at boxelder-bugs var på farten.

Mer enn 100 år senere fortsetter det å dukke opp insekter hvert år. En artikkel i Bismarck Tribune 2. september 2004 kunngjorde at det igjen var på tide å forberede seg på invasjonen. Ifølge Burleigh County Extension Officer ElRoy Haadem er feil bare ett problem. Hadem sa, «De skader ikke avlinger eller hjem, overfører ikke sykdom og er ikke giftige.»

Men insekter etterlater en flekk hvis de blir knust. Hvis de er inne, er det best å bruke en støvsuger eller fjerne dem forsiktig med et papirhåndkle.

På varme dager etter kalde netter invaderer insekter fortau, gårdsplasser og hjem. Jo renere en hage, jo færre steder kan bokselderne gjemme seg. Men når feilene først dukker opp, er det veldig vanskelig å bli kvitt dem. En spray med såpe og vann kvitter seg bare med insektene den berører direkte. Skadedyrbekjempere kan bruke kjemikalier som etterlater rester for å drepe bokseldre, men de er vanskelige å kontrollere og kan godt dukke opp neste dag.

Boxelder plante insekter spiser frøene til boxelder treet, men de tilpasser seg og kan avle på andre grønne steder. Bokseldre voksne dukker opp om våren og klarer seg best når en varm vår etterfølges av en varm, tørr sommer. Befolkningen deres kan være høy om sommeren, men de er mindre iøynefallende ettersom de forblir i løvet. Om høsten kommer de ut på jakt etter varme steder.

Så etter all sannsynlighet vil de små gutta være ute før du vet ordet av det, og trekke til varme områder som solsiden av bygninger mens de leter etter et fint, koselig sted å gjemme seg for vinteren.

Ole A. Olson, kunstner

21. september 2022 – Navnet «Ole» kan minne om den fiktive karakteren som forsvarer mange norske vitser. En North Dakota ved navn Ole A. Olson var imidlertid ikke fiktiv, selv om hans berømte treskjæringer absolutt har karakter.

Olson ble født i Drammen, Norge i 1882. Som barn kom han til USA med familien som slo seg ned på en gård nær Litchville, North Dakota.

Selv om han var interessert i treskjæring siden barndommen, betraktet Olson seg ikke som en kunstner, men en bonde. Den nylig enke Ole forlot gården sin i 1942, og flyttet til Valley City hvor han fokuserte på treskjæringen sin. Hans komiske karakterer var svært animerte karakterer inspirert av de norske innvandrerne i ungdomstiden. Olson fikk kallenavnet, «Eremitten Ole.» I motsetning til epitetet tilbrakte ikke Olson livet sitt i isolasjon. Hans treskjærerferdigheter har brakt besøkende fra hele landet og rundt om i verden for å se studioet hans.

Astrid Fjelde, sanger

22. september 2022 – «Husk dette, med en god vilje kan du oppnå alt du ønsker å gjøre – alt godt.»

Disse ordene sa Margaret Fjelde til barna hennes som barn på gården deres i Nord-Dakota. Fjeldene, barna, Paul, Margaret, Katherine og Astrid; må ha tatt disse ordene til seg, da de alle ble dyktige voksne som kunstnere, lærde og lærere.

Faren til Fjelde-barna var Jacob, en kjent norsk billedhugger. Han og fru Fjelde immigrerte til USA fra Norge i 1887. Tragisk nok døde imidlertid Jacob i 1896, og Margaret ble alene om å oppdra deres fire barn. Etter Jacobs død flyttet familien Fjeldes fra Minneapolis-hjemmet til en gård utenfor Wing, North Dakota. Livet på prærien var ikke lett for en alenemor, men fru Fjelde fant alltid en måte å støtte barna sine og pleie deres talenter.

Pauls prestasjoner er kanskje de mest bemerkelsesverdige av Fjelde-barna, i likhet med faren ble han en kjent billedhugger. Fjelde-jentene hadde imidlertid også kunstneriske gaver. Fru Fjelde hadde vært musiker i sin ungdom i Norge og ga denne kjærligheten til musikken videre til døtrene sine. I 1914, etter å ha studert musikk under noen av Europas mestere, ble Katherine instruktør ved Valley City Normal School og Margaret ble uteksaminert med utmerkelser fra Columbia University’s Teachers School. Den yngste, Astrid, ble sangerinne.

Astrid har alltid likt å underholde, debutere som syvåring med å synge på toppen av en såpeboks foran en mengde gårdsarbeidere. Senere flyttet fru Fjelde og døtrene hennes fra North Dakota-gården til New York, hvor Astrid forfulgte livsdrømmen.

I 1925, nær de skarpe neonlysene på Times Square på Manhattan, ga Astrid Fjelde sin første forestilling. Det ble en suksess, med ros fra mange New York-kritikere. I løpet av de neste årene skulle Astrid realisere ambisjonene sine ved å bli en ledende solist for National Grand Opera Company, og opptre «Vavara» på Cesare Sodera «Russisk skygge». Hun sang også for NBCs Opera Hour og ble omtalt på NBCs Saturday Nights. «Cavaclade» sendt i 1929 som en av de første musikalske variasjonsshowene.

Men blant Astrids mange bragder var et av hennes mest kjente talenter hennes evne til å synge de norske folkesanger og vuggeviser fra ungdomstiden:

Å, jeg husker den fantastiske natten så godt

Der min mor og far hadde sitt hjem

Som sto der så fredelig ved snøbakken

I nærheten av skogen hvisker.

norsk selvstendighet

23. september 2022 – Norske immigranter fra staten utgjorde en høy prosentandel av Nord-Dakotas befolkning; og en høy norsk-amerikansk stemme kunne høres over hele staten. Dette var aldri mer tydelig enn i 1905, da Norge etter 600 år ble en selvstendig nasjon.

Siden 1814 hadde Norge og Sverige vært samlet under én konge. Norge beholdt en stor grad av selvstendighet i unionen, med egen grunnlov og styrende organer. Imidlertid ble monarkiet og utenrikssaker likevel kontrollert av Sverige. Da utenrikspolitiske interesser begynte å spre seg, oppsto det spenninger mellom Norge og Sverige. Da Norge erklærte sin uavhengighet i juni 1905, uten forespørsel fra Sverige, var det ventet krig.

Ordet om hendelsen traff aviser over hele USA. Nord-Dakotas The Esmond Bee rapporterte Norges uttalelse. Begivenhetene ble fulgt nøye med i Nord-Dakota, da artikler fra utlandet dukket opp daglig. Da ble det fortsatt skrevet 62 aviser på norsk.

Sommeren 1905 var mange nord-dakotanere, enten de var norske eller ikke, samlet for å vise sin støtte til Norge. I Devil’s Lake samlet 2000 mennesker seg i juli. Auditoriet var stappfullt da ytterligere 600 sto ute på gresset for å delta. Norske flagg ble heist, norske artister ble underholdt og begjæringer som støttet norsk uavhengighet ble sendt ut. Blant de mange statsdekkende begjæringene som bekreftet Norges vedtak, hadde en 4.450 underskrifter, som sa: «Til president Roosevelt på vegne av innbyggerne i Nord-Dakota.» Dette var i håp om at USAs mektige politiske stemme kunne bidra til å legitimere Norges uavhengighetserklæring.

Likevel var diplomatiske forhold med Sverige og Norge viktige for USA, og det ble ikke tatt grep i konflikten. Imidlertid ble den usannsynlige krigen aldri realisert, og situasjonen endte fredelig. I august startet forhandlinger om unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige på Karlstadkonvensjonen. I september, på denne dagen i 1905, ble vilkårene for oppløsning konkludert.

Den dag i dag er det fortsatt en sunn rivalisering mellom nabolandet Sverige og Norge. Dette kan sees i de mange godmodige vitsene mellom de to nasjonene:

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom svensker og nordmenn?

Sv: Svenskene har fine naboer!

«Dakota dagbok» er en Prairie Public radioserie i samarbeid med State Historical Society of North Dakota og med finansiering fra Humanities North Dakota. Se alle Dakota-agendaer på prairiepublic.org, abonner på «Dakota dagbok» podcast, eller kjøp Dakota Datebook på shopprairiepublic.org.



Dagens siste nyheter og mer til innboksen din






Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *