NYHETSANALYSE: Statsminister Jonas Gahr Støre har gått fra krise til krise det første året ved makten av minoritetsregjeringen sin og har sett seg i møte med flere problemer denne uken. Ikke bare trenger han raskt å forbedre Norges eget forsvar ettersom Russlands krig mot Ukraina treffer nærmere hjemmet, men de brutte løftene i regjeringens budsjettforslag har gjort velgerne sinte og forlatt hans beleirede Arbeiderparti med sine laveste meningsmålingsresultater noensinne.

Støre har selv vært i defensiven siden Ap og Senterpartiet dannet sin minoritetskoalisjon etter valget i fjor høst. Partiet hans ble umiddelbart anklaget for å gi etter for alt for mange krav fra Proteksjonistisk Senterparti, og de la ut en kurs som skapte ikke mye entusiasme.

Så ble koronakrisen raskt erstattet av krisene skapt av Russlands president Vladimir Putin da han begynte å sende tropper til grensene rundt Ukraina, da invaderte i februar. Krisen utløst av selve krigen har siden fått selskap av energi- og økonomiske kriser som fulgte. Da Putin begynte å bruke energi som våpen, ble Norge dratt hardt inn i kampen som en stor energileverandør. Landet har bli enda rikere enn han allerede vargitt de skyhøye gass- og strømprisene, men også bli et mål og fant forsvaret av viktig energiinfrastruktur som «utilfredsstillende».

I mellomtiden står nordmenn selv også overfor raskt stigende priser, høyere renter og rekordhøye månedlige regninger for makten de en gang tok for gitt. Midt i alt dette, Støres regjering la fram sitt første statsbudsjettforslag, og gryntene har siden blitt til protesthyl. Budsjettet, som Støre og hans statsråder mente måtte være «stramt» for å hindre at økonomien overopphetes, er fullt av upopulære kutt, utelatelser og mange nye og økende skatter. Hans forsøk på å omfordele rikdom samtidig som inflasjonen holdes lav gir tilbakeslag.

Dette kom tydelig frem i en ny meningsmåling som viser at velgerne snur ryggen til regjeringen og gir opposisjonen et solid flertall. Støres en gang så mektige Arbeiderparti falt til forbløffende 18,2 %, dets laveste velgeroppslutning noensinne og mer enn åtte poeng lavere enn fjorårets valgresultat. Senterpartiet har gjort det enda dårligere, og falt fra 20 % for to år siden til bare 4,3 % i perioden målingen ble tatt (25.–30. oktober).

Det etterlater regjeringen med støtte fra kun 22,5 % av norske velgere, mens Høyre alene har 32,4 %. Deres tidligere regjeringspartner, Progress, har også fortsatt å komme seg etter det skuffende resultatet fra forrige valg og har nå 14,7 % av stemmene. Dersom målingen hadde vært et valg, ville Høyre og tidligere statsminister Erna Solbergs Fremskritt hatt flertall i parlamentet.

Politiske kommentatorer legger i stor grad skylden på «brotte løfter» i regjeringens utkast til statsbudsjett. Støre og statsrådene hans insisterer på at de har måttet prioritere strenge og sier at mange programmer og prosjekter må utsettes. De fant noen hundre millioner krone for å dekke de administrative kostnadene ved å oppheve upopulære kommune- og fylkessammenslåinger, og bønder vant rekordhøye subsidier og tollbeskyttelse (Senterpartiets to hovedkrav), men i mellomtiden har mange transport-, kultur- og til og med forsvarsprosjekter blitt suspendert . Tunge nye skatter pålegges bedrifter og enkeltpersoner, noe som øker kostnadene deres etter hvert som inflasjonen tar av. Selv en betydelig økning i forsvarsutgiftene har blitt kalt utilstrekkelig.

– Forventningene var høye til alt som skulle komme, skriver kommentator Kjetil B Alstadheim i avisen. postkontor Onsdag. Han mener alle kampanje- og plattformløftene var «urealistiske» og deretter ble enda vanskeligere å holde på grunn av alle konsekvensene av Putins krig mot Ukraina og nå «Vesten» generelt. «Det irriterer folk», skrev Alstadheim og bemerket at de fleste nordmenn nå betaler mer og får mindre på ulike fronter.

Samtidig står Støre overfor mange andre utfordringer etter å ha offentlig erklært denne uken at Putins krig er «nærmere Norge og våre liv». Verken han eller andre myndighetspersoner og militæreksperter forventer at Russland skal invadere Norge, men tegnene på hybridkrig samler seg raskt. Rørledningssabotasje i Østersjøen har slått alarmklokker over Norges egne rørledninger, ettersom uidentifiserte droner flyr rundt i norske olje- og gassanlegg. Flere russere er allerede arrestert for bruk av droner i Norge (i strid med sanksjoner mot Russland) og forrige uke arrestasjon av spionmistenkt i Tromsø også utløste alarmer. Den mistenkte har siden vært det siktet, identifisert og fengslet.

Alt dette fikk Støre til å ha forsvarssjef Eirik Kristoffersen, en firestjerners general, ved sin side denne uken da han annonserte hvordan Norge nødvendig for å gå inn i «en ny fase» av militær forberedelse. Hovedmålet er å øke årvåkenhet, beskytte energiinstallasjoner og sikre annen kritisk infrastruktur.

Verken Kristoffersen, Støre eller forsvarsminister Bjørn Arild Gram vil avsløre detaljer om sine nye planer, men forsvarssjefen vil nå ha mye større frihet og kapasitet til å omplassere tropper og militært utstyr fra en del av landet til en annen. Militæret må sikre sine egne baser og militærfly vil sannsynligvis være jevnere fordelt over hele landet. Forsvarsstyrker vil seile og fly mer i og rundt norsk territorium, og militær overvåking bør være høy, alt i samarbeid med NATO-allierte, hvorav flere allerede er til stede i Norge.

Den «nye fasen» har som mål å «reagere på en usikker situasjon, som klart har blitt mer alvorlig», sa Kristoffersen. postkontor. – Det er viktig med flere tiltak for å holde Norge trygt. Anskaffelse av nye maritime helikoptre er også prioritert, etter nye NH90-helikoptre ute av drift i lang tid måtte jordes tidligere i år.

Den militære opptrappingen ble beskrevet som «ganske dramatisk» og et tegn på at «vi er under press», sier forsvarsforsker Ståle Ulriksen ved Norges Sjøkrigsuniversitet til avisen. Dagsavis. Statsminister Støre er i mellomtiden klart mest presset.

– Det handler om å sikre at Norge er godt forberedt og i stand til å handle i den verste sikkerhetssituasjonen vi har sett på flere tiår, sa han på sin pressekonferanse mandag. «Det betyr at vi må være mer presise og kunne få flere skip ut samtidig og flere fly i luften.» Norske Heimevernets soldater ville være motivert til å tilby støtte. Støre får bare håpe velgerne også gjør det.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund