«Enhver runologs drømmestein» som potensielt kan gi ledetråder til opprinnelsen til vestlig skrift er oppdaget i Norge. En runestein med inskripsjoner tilbake til de tidligste kjente dagene med runeskriving – for mellom 1800 og 2000 år siden er trolig den eldste runesteinen som er funnet til dags dato. Denne steinen gir spennende ny innsikt i utviklingen og bruken av runeskrift i Skandinavia av tidlig jernalder.

Enhver runologs drøm

«Å få et slikt runefunn på fanget er en unik opplevelse og enhver runologs drøm. For meg er det et høydepunkt, fordi det er et unikt funn som skiller seg fra andre bevarte funn. runesteiner«, sier runolog Kristel Zilmer, professor i skriftlig kultur og ikonografi ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

«Denne oppdagelsen vil gi oss mye kunnskap om bruken av runer i eldre jernalder. Det er kanskje et av de første forsøkene på å bruke runer i Norge og Skandinavia på stein,» la hun til.

Professor Zilmer har jobbet mye på denne siden det siste året. Hun har arbeidet mye med forskning og tolkning av runesteinsinnskrifter og har blitt sitert i en detaljert pressemelding av MCH, Universitetet i Oslo. Hun beskriver det som «det mest oppsiktsvekkende jeg har hatt, som akademiker».

Den komplette runesteinen har en rekke runeinnskrifter. (Alexis Pantos/KHM, Uio)

Oppdag den eldste runesteinen

Oppkalt «Svingerudsteinen» eller «Svingerudstein» etter hvor den ble funnet, ble det fantastiske funnet gjort høsten 2021, da verdens eldste daterte runestein, skåret av noen på en 31×32 cm (12,2×12,6 tommer) blokk med rødlig -brun Ringerike sandstein.

Arkeologer fra MCH, Universitetet i Oslo hadde undersøkt et gravfelt ved Hole ved Tyrifjorden på Østlandet.

Radiokarbondatering og andre analyser gjort på gravens alder, brente bein og trekull daterer den til 1-250 e.Kr. Dermed regnes runesteinen for å være jevnaldrende.

Tidligere er de eldste bekreftede eksemplene på runer fra rundt 150 e.Kr.

Professor Zilmer forutsatte at spissen av en kniv eller nål sannsynligvis ble brukt til å skjære runene.

Nærbilde av en runeinnskrift på den eldste runesteinen som er oppdaget til dags dato, antatt å være 2000 år gammel. (Alexis Pantos/KHM, Uio)

Den romerske forbindelsen: Utvikling av runene

Denne begynnende perioden av den vanlige epoken, kjent som romersk jernalder, så norrøne eller norrøne komme i kontakt med romerne. Det var hovedsakelig gjennom handel og møter med de beryktede romerske legioner . Som i andre faser av historien, i alle deler av verden, har møtet mellom to ulike kulturer og folkeslag ført til fødselen av noe nytt på områdene tradisjon og skikker, organisasjonen og en skriftlig kultur.

Som byggesteinene i det moderne alfabetet på tvers av språk i Europa, ble runealfabeter inspirert av klassiske alfabeter, som det romerske alfabetet. Derfra smidde de germanske folkene sine egne karakterer kalt runerutbredt frem til vedtakelsen av latinske alfabetet . Runene representerte en lydverdi kalt et fenomen, og et eller flere begreper som de ble oppkalt etter kalt ideogrammer.

Runetegn dominerte det germanske alfabetet før introduksjonen av latin, den vanligste av dem ble kalt « Futhark«, etter de seks første bokstavene i alfabetet – fu th ar k. Faktisk kommer ordet alfabet fra alfa og beta, det vil si «a» og «b». Runer holdt seg i folkemunne gjennom vikingtiden, langt ut på 1400-tallet.

Vanskelighetene med tolkning

I følge a USA i dag rapport er det funnet flere tusen steiner med runeinnskrifter i Skandinavia. Av disse er det kun funnet 30 runesteiner i Norge fra romersk jernalder og folkevandringstid, frem til 550 e.Kr. Dette setter storheten til Svingerudsteinfunnet i sammenheng.

Det er funnet flere typer inskripsjoner på steinen uten at det nødvendigvis betyr noe språklig betydning, forklarte professor Zilmer. Det er åtte runer på forsiden av steinen som, når de ble konvertert til det romerske alfabetet, lyder «idiberug», potensielt navnet på en kvinne, mann eller familie.

«Noen av linjene danner et rutemønster, og det er små sikksakk-figurer og andre interessante funksjoner,» sa Zilmer. «Det er mulig at noen imiterte, utforsket eller lekte med skriften. Kanskje noen lærte å skjære runer.»

Det er viktig å huske på at måten eldgamle inskripsjoner ble skrevet på var forskjellig fra måten språket utviklet seg over tid. Da vikingene var rundt, var det et helt annet alfabet på plass, noe som gjorde tolkning veldig vanskelig.

«Utvilsomt vil vi få verdifull innsikt i runeskriftens eldgamle historie,» forklarte professor Zilmer selvsikkert. Hun er sikker på at det fortsatt er mye å lære om runeskriftens eldgamle historie og skikken med å lage runesteiner. Det nåværende utgravningsområdet er historisk og arkeologisk rikt, noe som også åpner for muligheten for å finne enda eldre runesteiner.

Runesteinen vil stå utstilt i en måned med start 21. januar på Kulturhistorisk museum, som har Norges største samling av historiske gjenstander, fra Steinalder i moderne tid.

Toppbilde: Den eldste runesteinen i verden, oppdaget kl Svingerud, Norge . Kilde: Alexis Pantos/KHM, Uio

Av Sahir Pandey