I 2022 vil den norske staten tjene nesten 1200 milliarder NOK på oljesalg, eller om lag 114 milliarder USD. Det er 880 milliarder kroner mer enn året før – da det ikke var krig i Ukraina.

Norges krigsfortjeneste er enorm.

Så bør landet dele dem med andre?

Bør Norge i så fall dele overskuddet med ukrainerne som må gjenoppbygge landet sitt etter krigen? Eller kanskje dele dem med innbyggerne i EU-land som har betalt det meste og nå sliter med å klare seg gjennom vinteren? Eller skal de ekstra pengene fra salg av fossilt brensel brukes til å fremskynde det grønne skiftet vi alle må ta for å redde klimaet?

Den største nordiske økonomifestivalen KÅKÅnomics i Stavanger tok opp dette temaet forrige uke på flere områder.

Deltakerne som deltok i debatten klarte ikke å komme til enighet.

Upraktisk for Norge

Det britiske magasinet The Economist er kjent for å ha klare meninger. Noen få uker siden, oppsummeringsbladet hva mange europeere sannsynligvis tenker om Norge i disse dager:

«I flere måneder, mens ukrainere har kjempet og europeere har grøsset ved ideen om å åpne opp energiregningene sine, har det rikeste landet på kontinentet (bortsett fra Luxembourg) tilsynelatende beriket seg selv (…) Det begynner å bli så uanstendig siden Russland, en gang en rival for å holde Europa varm, bevæpnet rørledninger. Ettersom krigen og den påfølgende maktkrisen fortsetter, viser pengene som strømmer nordover seg pinlige. bekymret for sitt image som en kraft for det gode i verden må avvise beskyldninger om krigsprofittvirksomhet .

The Economist sier hver nordmann kunne fått en sjekk på noen hundre tusen kroner hver, bare fra årets ekstra krigsfortjeneste.

Den britiske avisen minner likevel om at Europa i stor grad foretrekker å kjøpe sin gass fra Norge enn fra autoritære stater som Russland.

Milliarder og flere milliarder

Mange mennesker og mange land taper nå mye penger på grunn av krigen i Ukraina.

Bare ett land tjener enorme summer.

Det er Norge.

– Aldri før har vi sett så høye olje- og gassinntekter til Norge som vi ser nå, sa Lars-Henrik Michelsen til KÅKÅnomics i Stavanger. Han er direktør i Norsk Klimastiftelse.

Det maksimale vi noen gang har tjent før var 550 milliarder kroner i 2008, finanskrisens år.

Nå, i 2022, anslår Finansdepartementet inntektene til 1,2 billioner kroner.

I 2023 kan de utgjøre 1400 milliarder kroner.

Del med andre

«Mye av disse pengene kommer fra enkeltpersoner og bedrifter i Europa som nå betaler mye mer for gassen sin,» fortsatte Michelsen.

Han ringte dette:

«Dette er ekstraordinære tider, noe som betyr at vi også må dele den ekstraordinære inntekten vi får med andre.»

feil måte å tenke på

Torfinn Harding er professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger.

«Jeg tror det ville være feil å tro at vi nå har denne ekstra inntekten på grunn av krigen, og det betyr at vi må gi mer,» sa han.

«Det er mange gode grunner til å gi mer penger, enten det er for å hjelpe flyktninger, for å bidra til utviklingen av Ukraina eller for å hjelpe andre europeiske land,» sa han. «Men inntekts- og formuessjokk er noe vi får hele tiden. Oljefondet tapte 1,7 billioner kroner i første halvår i år. Sjokk skjer hele tiden.

– Ved å bygge oljefondet kan vi beskytte norsk økonomi mot disse tingene, sa professoren. «Selv uten de ekstra gassinntektene vi har for tiden, har vi massevis av muskler til å hjelpe våre naboer i nød.» han sa.

EU har vært uansvarlig

Jon Hustad, forfatter og journalist i avisen Dag og Tid, mener de ekstraordinære inntektene Norge nå får kommer av at Norge har vært ansvarlig og EU har vært uansvarlig.

Hustad peker på EU som en drivkraft bak dagens spotprissalg, hvor prisen på gass settes fra dag til dag og svinger mye. Alternativet hadde vært at EU-land signerte langsiktige avtaler med norske selskaper om kjøp av gass til faste priser, slik Norge har ønsket tidligere.

– For to år siden gikk den siste fastprisavtalen Norge hadde med EU om salg av gass ut. Etter det solgte vi kun gass til spotpris, sa Hustad i Stavanger. «EU har laget sin egen seng. Nå må de lyve.

Ukraina trenger akutt hjelp

Lars-Henrik Michelsen i Norsk Klimastiftelse mener noe helt annet:

«Når folk ser på utgiftene de selv har og inntektene Norge får, er vi et åpenbart mål den dagen noen finner ut at hvis det er noe land i verden så skal de gå mot rettferdighet, ja, det er dette landet som nå har 12,5 billioner kroner på bok til oljefondet sitt.

Han fortsatte med å påpeke at Ukraina nå trenger penger til gjenoppbygging.

«Vi må også hjelpe våre partnere i Europa til å bli grønne. Vi kan selvsagt diskutere detaljene om hvordan dette skal foregå. Det viktige er at vi bruker noe av vår ekstra krigsfortjeneste til å hjelpe andre, sa han.

Uvitende krigsprofitør

Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, deltok også i KÅKÅnomics.

På et annet seminar i Stavanger minnet han tilhørerne om at Norge uforvarende var blitt krigsprofitører.

«Vi gjorde ingenting for å motta disse ekstra pengene. Og selvfølgelig vil vi ikke ha krig i Ukraina, sa han.

Moene argumenterer likevel for at disse mergevinstene ikke bør investeres i oljefondet.

«Det er økende nød i mange land på grunn av høye energipriser. Vi bør sette disse pengene i et fond med klare instruksjoner om hva slags kriger og kriser de skal brukes til, sa han.

Moene peker på erfaringene fra tidligere kriger og kriser, hvor mange politikere og land lover å hjelpe. Men det varer bare så lenge TV-kameraene er på.

Når kameraene er av går ikke pengene fortsatt til de som trenger det. Her kan et stort norsk bistandsfond utgjøre en forskjell.

———

Oversatt av Alette Bjordal Gjellesvik.

Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no