Norske bønder som stadig klager har sjokkerende søkt om statstilskudd og annen støtte, men de kan kanskje få det. Arbeiderpartiets regjering ga dem mange løfter under fjorårets valgkamp og er nå under press for å holde dem.

Lederne for de to nasjonale bondelobbyorganisasjonene stormet inn i Landbruksdepartementet og overrakte et krav om ikke mindre enn 11,5 milliarder kroner fra staten, selv om de norske skattebetalerne allerede står overfor noen av de høyeste matvareprisene i verden. Bjørn Gimming fra Norges-Bondelag og Kjersti Hoff fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag begge insisterer på at statlig støtte er nødvendig for å holde bøndene i drift.

– Etterspørselen er et uttrykk for den ekstremt alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket, sa Gimming. – Mens behovet for matproduksjon har økt, risikerer vi å se det avta i Norge. Denne etterspørselen er det som trengs for å kompensere for de ekstraordinære kostnadene, øke bøndenes inntekter og bidra til matsikkerhet.

Du vil ha kompensasjon og høyninger
Hoff fikk samme beskjed fra medlemmene, som stort sett representerer små familiegårder over hele landet. Mange av dem har arvet land og historiske hjem i naturskjønne områder, men hevder at de ikke kan generere nok inntekter fra jordbruk. De fleste har andre jobber ved siden av.

Deres krav inkluderer 2,4 milliarder kroner som kompensasjon for rekordhøye diesel-, strøm- og gjødselpriser. Få andre selskaper kan forvente kompensasjon fra staten, men det gjør bøndene, spesielt etter at prisene på fôr og gjødsel skyter i været. De ønsker også det som tilsvarer store lønnsøkninger: De er misfornøyde med en årlig gårdsinntekt som i gjennomsnitt er 386 000 kroner i året, selv om mange også tjener lønn i andre «jobber». De ber derfor om ytterligere 25.000 kroner hver for å matche «lønnsutviklingen» i andre bransjer, pluss 100.000 kroner for å redusere det de hevder er lønnsgapet mellom bønder og andre arbeidere.

Pengene skulle komme fra en kombinasjon av kontanter, subsidier og tollbeskyttelse som ville hindre billigere importerte tomater eller selleri for eksempel fra å konkurrere med tomater og selleri dyrket i Norge. Dette forklarer hvorfor prisen på en stilk selleri stiger hvert år fra 12 kroner for spansk selleri til over 30 kroner for selleri dyrket i Lier vest for Oslo.

Viil Søyland, som skal lede statsforvaltningens forhandlinger med landbruksorganisasjoner, smilte ikke da han gikk med på bøndenes krav. Hun var imidlertid ikke helt overrasket, eller noen andre etter måneder med protester og klager fra bønder og deres forventninger til økonomisk støtte. Siden staten er hovedeier i det lønnsomme Yara gjødselselskapet og i tillegg tar penger fra høye olje-, gass- og strømpriser, er det mer sannsynlig at deler av uventet går til de som betaler rekordregninger.

– Vi er i en ekstraordinær situasjon både innenlands og internasjonalt, og vi har to år bak oss som har vært alt annet enn normalt, sier Søyland til NTBs pressekontor.

Ironisk nok klarte norske bønder seg ganske bra i 2020, da oppvekstforholdene var gode, grensene ble stengt og nordmenn ikke kunne trosse Norges høye matvarepriser ved å krysse grensen for å handle i Sverige. Nesten alle satt også fast hjemme, da en tur til matbutikken var dagens høydepunkt, noe som førte til en økning i salget av melk, ost, brød, grønnsaker og kjøtt. Salget var så sterkt at meierilaget Tine betalte bonuser til ansatte. Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) beregnet at bøndenes inntekt økte med i gjennomsnitt 9 %.

Bønder var ikke lykkelige lenge og forhandlingene med den tidligere Høyre-ledede regjeringen brøt sammen i fjor, selv om de ble ledet av en statsråd fra de kampanjevennlige Kristdemokratene. Forventningene er store i år, ettersom Senterpartiet nå politisk styrer Landbruksdepartementet og bønder er blant hovedvelgerne. Den nye landbruksministeren Sandra Borch vokste selv opp på en gård og sa i forrige uke til Norsk radio (NRK) at hennes første samtalerunde med bønder «blir min viktigste gransking».

Borch har allerede lovet å dekke «merkostnader» som har utviklet seg i år og sa hun forstår «situasjonen norsk landbruk befinner seg i». Hun sa under et besøk nylig på en gård i Agder at «vi skal bidra til den økonomiske tryggheten til norske bønder».

Det er tvilsomt at det når de forespurte 11,5 milliarder kroner. Bønder ville imidlertid skaffe rekordstøtte selv om de var fornøyd med halvparten. Søyland understreket at det «fortsatt er vanskelig å forutsi hvordan kostnader og inntekter vil utvikle seg», og hun forbereder seg på «svært krevende forhandlinger i år». Hun la imidlertid til at det vil være «svært viktig å gi en best mulig forutsigbarhet for det norske rammeverket for matproduksjon over tid».

Andre, blant annet leder av Venstres ungdomsorganisasjon i Oslo Hanna Lien-Mathisen, sier staten må slutte å «bare pumpe penger inn i landbruket» uten å gjøre strukturelle endringer for å gjøre det mer klimavennlig. Hun bekymrer seg for matsvinn og hvordan norske bønder noen ganger ender opp med å dumpe svinekjøtt i Øst-Europa eller fryse lam for å holde prisene høye i Norge.

Staten må svare på bøndenes forespørsel innen midten av neste uke, med forhandlinger som skal være avsluttet innen 16. mai. Dersom begge parter ikke blir enige, vil statens tilbud bli sendt til parlamentet for avstemning. .

newsinenglish.no/Nina Berglund