I en fersk studie publisert i BMC Public HealthForskere undersøkte hvordan helseatferd (HB) og sosioøkonomisk posisjon (SEP) var knyttet til helse og velvære.

Studere: Den relative betydningen av helseopplæring og atferd for helse og velvære. Bildekreditt: Pixel-Shot/Shutterstock.com

Bakgrunn

Et individs SEP har en stor effekt på helserelatert atferd, med betydelig korrelasjon rapportert mellom SEP og HB. Den sosiale gradienten i helse innebærer at det er en underliggende sosial gradient i helserelatert atferd.

Men siden det spiller en medierende rolle i samspillet, er HBs rolle i forholdet mellom helse og sosioøkonomisk posisjon vanskelig å fastslå. Ytterligere forskning er nødvendig for å fullt ut forstå de kombinerte effektene av helsevaner og utdanning på helseresultater.

Om studiet

I den aktuelle studien undersøkte forskere betydningen av sosioøkonomisk posisjon og helseatferd for trivsel og variasjoner i helse, samt i hvilken grad HB bidrar til gradienter i helse og velvære til SEP.

Studien inkluderte 14 713 nordmenn i alderen 40 til 63 år. Teamet utviklet en sammensatt indikator for usunn atferd som inkluderer fire livsstilsparametere: alkoholforbruk, røyking, kroppsmasseindeks (BMI) og fysisk aktivitet.

To regresjonsmodeller ble brukt for subjektivt velvære [SWB, evaluated by the Satisfaction with Life Scale (SWLS)] og helserelaterte livskvalitetsutfall (HRQoL). [5-level EQ-5D version (EQ-5D-5L) and EQ-visual analogue scale (EQ-VAS)]ved å korrigere for Childhood Financial Status (CFC), alder og kjønn.

Forskerne beregnet bidraget til alle prediktorer i den samlede forklarte variansen og HB til sammenhengen mellom utdanning og helse.

De undersøkte data fra deltakere i Troms-undersøkelsen, bestående av 21 083 personer, hvorav de født før 1952 ble ekskludert fordi de ikke var utsatt for politiske innovasjoner som hadde en betydelig innvirkning på påmelding til høyere utdanning. De to prediktorene ble delt inn i fire kategorier.

Utdanning ble klassifisert som følger: (i) grunnskole (inkludert ungdomsskole); (ii) videregående (inkludert yrkesfag); (iii) lavt høyere nivå (mindre enn fire års universitetsstudier); og (iv) høyere utdanning (fire eller flere års universitetsstudier).

HB-komposittindikatoren var basert på fire grader av usunn atferd: supersunn, halvsunn, halvsunn og usunn.

Personer som fulgte alle de fire helseanbefalingene i befolkningen ble inkludert i den svært friske gruppen; de ikke røykte eller konsumerte mer enn 14 enheter alkohol per uke, var i god fysisk form (de trente mer enn 150 minutter per uke) og hadde normale kroppsmasseindeksverdier.

Den semi-sunne kategorien inkluderte undergrupper som ikke fullt ut oppfyller standarder for kroppsmasseindeks eller fysisk aktivitet. Personer som er overvektige og fysisk inaktive (definert som mindre enn 60 minutter per uke) er også inkludert i kategorien usunn.

En sensitivitetsanalyse ble utført ved bruk av regresjonsmodellene etter å ha ekskludert 681 individer som rapporterte ekstreme eller alvorlige problemer i en eller flere av de fire opprinnelige dimensjonene til EQ-5D-5L (smerte og funksjon).

I tillegg vurderte teamet styrken av funnene på et begrenset utvalg, inkludert «friske» individer, og antok at lavere HRQoL-score ville påvirke fysisk aktivitetsnivå.

Resultater

Deltakerne i Troms-studien var godt utdannet, med 50 % høyere utdanning. Nærmere undersøkelser av semi-usunne individer viste at de fleste var lett overvektige, moderat aktive og konsumerte alkohol i beskjedne mengder (916 individer).

Utenom HB, viste grunnlinjemodellen vedvarende progressive gradienter for helserelatert livskvalitetsutdanning. På EQ-5D-5L var forskjellen 0,04 for utdanning og 0,06 for EQ-VAS.

Inkluderingen av HB reduserte påvirkningene på skolegang betydelig, noe som resulterte i at HB sto for brorparten av forklart variasjon i helse. Ved vurdering med EQ-5D-5L og EQ-VAS bidro HB med henholdsvis 29 % og 40 % til helseutdanningsgradienten. Teamet oppdaget en betydelig HB-gradient i subjektivt velvære.

Jo høyere utdanning i ulike helseatferdskategorier, jo bedre helserelatert livskvalitet for EQ-VAS og EQ-5D-5L. I motsetning til studiens to helserelaterte funn, fant teamet ingen bevis for en utdanningsgradient i subjektive termer. velvære.

Forholdet mellom helseatferd og alle tre studieresultatene var gjennomgående større enn mellom utdanning og studieresultater.

Bortsett fra det høyeste utdanningsnivået, som er gunstig signifikant, er det ingen sammenlignbar utdannings- og trivselsgradient.

Sammenlignet med hele utvalgte populasjonen var bidraget fra HB til utdanningsgradienten lavere ved å bruke EQ-5D-5L for vurdering, men sammenlignbart i SWLS-3 og EQ-VAS modellene.

Konklusjoner

Ifølge studieresultatene forklarer helsepraksis større mangfold i helse og velvære enn utdanningsnivå i et velstående egalitært samfunn som Norge.

Resultatene indikerte at helseatferdens bidrag til den helse- og utdanningsrelaterte HR-QoL gradienten i Norge var 29–40 %. Helsevaner forklarer dobbelt så mye variasjon som utdanningsnivå i EQ-5D-5L og 70 % i EQ visuell analog skala.

På hvert nivå av HB var det en konsekvent forbedring i subjektivt velvære. Det er en toveis assosiasjon mellom sunn atferd og det å trives i livet, men ingen gradient mellom utdanning og velvære.

Deprivasjon i barndommen har en mer skadelig innvirkning på velvære enn på helse. Utdannede mennesker med gode vaner er sunnere og lykkeligere enn mindre utdannede med usunn livsstil.