Klimaendringene varmer opp planeten vår og reduserer mengden havis i Arktis.

Isfrie perioder blir lengre og isbjørner blir tvunget til å bruke mer tid på land, øker risikoen for farlige møter med mennesker. Hudson’s Bay i Canada mister for eksempel i gjennomsnitt én dag med havis per år.

Ettersom klimagassutslippene fortsetter å øke, vil bjørner tilbringe enda mer tid på land, nær samfunn rundt om i verden. Arktis.

Men hvis en bjørn kan sees nærme seg, kan ikke-dødelige avskrekkende midler som bluss eller støymakere brukes til å skremme den bort. Dette reduserer risikoen for skade på disse sårbare skapningene og på mennesker.

Det er tanken bak Polar Bears Internationals «Detect and Protect»-forskning, som bruker radarsystemer og kunstig intelligens (AI) for å lette dette.

Disse systemene, kjent som «bjørn-dar», er testet og utviklet av direktør for feltoperasjoner BJ Kirschoffer i Churchill, Canada – verdens isbjørnhovedstad.

Hva er Bear-Dar og hvordan fungerer det?

Teknologien bruker bevegelsessporingsradar. Det originale systemet oppdager alt som kommer i nærheten av samfunnet, fra isbjørn til fjellrev og elg. Det er nesten for effektivt – teamet vil ikke at det skal varsle om alle levende ting innenfor rekkevidde.

Det er her AI Da vi sist snakket med BJ i 2020, hadde han nettopp bygget en modell for å klassifisere hvert dyr radaren kunne se.

«Hver gang jeg så en gås, ga jeg den en etikett. Hver gang jeg så en caribou, kalte jeg den neste,» forklarer han.

«Isbjørnen fikk klassifiseringen av et stort dyr, og vi legger dem alltid i de samme boksene.»

BJs team brukte AI-en innebygd i den eneste radaren de hadde. Nylig oppdaget de at han bare var omtrent 50 % nøyaktig når det gjaldt å merke det han trodde var en isbjørn. Teknologiens fastvare har nettopp blitt oppdatert, og han håper at flere datapunkter snart vil bidra til å bygge et mer effektivt system for å identifisere disse villdyr.

De gjorde den også bærbar med et teleskoptårn som kan plasseres bak på en lastebil og settes opp på et nytt sted innen en time. Jo mer data som samles inn, jo bedre forståelse har de av landskapet.

Nye radarer er bygget for å oppdage isbjørn før en konflikt oppstår

I løpet av de siste to årene har ytterligere to radarer blitt lagt til utvalget av isbjørndeteksjonsenheter.

Et mindre bærbart system som ser lengre avstand er nyttig rundt fellesskapets avfallssorteringsanlegg som, som du kanskje forventer, tiltrekker seg dyr. Det er et veldig kraftig system, men det krever mye energi løpe.

«To av de tre systemene vi bruker er ikke designet for isbjørn. Dette er ting for stor sivil, militær infrastruktur, slike ting, sier BJ.

Den siste bear-daren er spesialbygd av et team fra Brigham Young University i Utah, USA. Den er mindre strømkrevende og enkel å bruke – nesten som en telefonapp. Men det krever en internettforbindelse, som er et tilbakeslag på avsidesliggende steder.

Hvert alternativ har sine egne fordeler og ulemper ettersom forskere jobber med å utvikle et effektivt varslingssystem for arktiske samfunn.

«Jeg tror det er massevis av jobb å gjøre,» avslutter BJ, «og jeg synes det er et superinteressant løp å være med i.»

Utvide mulighetene til Bear-Dar-teknologi

De ulike systemene forskerne utvikler kan ha mange applikasjoner utenfor Churchill-samfunnet.

«Jeg tror det kule med å teste dem sammen er at vi kan begynne å bli, i mangel av et bedre begrep, eksperter på noen av alternativene som er tilgjengelige,» sier BJ.

et sted som Norge vil ha andre behov enn det kanadiske Arktis eller USA, forklarer han.

«Jeg håper vi nesten kan opptre som talsmenn for nordlige samfunn og si, hei, her er tre forskjellige ting som er på markedet akkurat nå som kan fungere i forskjellige scenarier.

Den viser også produsentene av disse radarsystemene at de har en rekke bruksområder utenfor tiltenkt bruk.

Forskere som sporer dyrelivet i disse tøffe værforholdene kan bruke dem til å identifisere isbjørnhier. Informasjon kan samles inn om hvor ofte de kommer ut eller hvor langt de går, noe som øker vår forståelse av livene til disse majestetiske skapningene.

BJ nevner også samfunn rundt om i verden som sameksisterer med dyr der klimaendringer øker sjansene for konflikt. Elefanter i Afrika, for eksempel.

«Hvis vi kan få det til å fungere i Arktis, kan du sannsynligvis få det til å fungere hvor som helst.»