Det er imidlertid ingen bevis for at kulturforskjeller spilte en rolle i utvisningen av Yngves barnebarn eller Marius og Ruths barn, og myndighetene nekter for diskriminering i disse eller andre saker.

Kai-Morten Terning, undersekretær ved Avdeling for barn og likestilling, sier han ikke forstår årsaken til de internasjonale protestene mot landet hans.

– Vi har ikke mange barn i omsorg, sammenlignet med for eksempel andre nordiske land, sier han.

Han sier at etter det åpne brevet fra de 170 fagpersonene ønsker departementet å gjennomføre «en bred gjennomgang av barnevernet, for å se hva som går galt og også lære av beste praksis».

Han legger til: «Vi må gjøre en bedre jobb med å hjelpe familiene fra starten, med hjelpetiltak, fordi barnevernet er et hjelpeapparat, og det meste av arbeidet er å hjelpe foreldre til å bli bedre foreldre. »

Han kan ikke kommentere Ruth og Marius’ situasjon – eller noen konkret sak – men på spørsmål om lett fysisk avstraffelse vil være grunn nok til at barna kan plasseres, sa han: «Vi har programmer slik at foreldre unngår bruk av kroppslig. straff … men foreldre må kjenne loven og respektere den i Norge, uavhengig av opphav.»

Etter mer enn fire måneder hvor Ruth måtte pumpe og tappe morsmelken sin for å klare den lange kjøreturen til to timers møter to ganger i uken med babyen sin forrige uke, så helt uventet, ble den returnert til dem.

Men de forventer ikke at myndighetene skal gjøre noe med de fire andre barna, i hvert fall før et rettsmøte som er berammet til slutten av mai.