VILNIUS, Litauen (AP) — De tre baltiske statene sier at de ikke er forberedt på å automatisk tilby asyl til russere som flykter fra mobilisering til militæret, i håp om at misnøyen med russiske myndigheter vil vokse hjemme i stedet.

Et stort antall russere stormet onsdag å bestille enveisbilletter ut av landet etter at Russlands president Vladimir Putin annonserte en delvis mobilisering av militære reserver til krigen i Ukraina.

Det var få tegn til press ved grensene til de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen etter at disse landene stengte grensene sine for de fleste russere tidligere i uken.

I Latvia sa utenriksminister Edgars Rinkevics torsdag at Latvia ikke vil utstede humanitære eller andre visum til russere som ønsker å unngå mobilisering, med henvisning til sikkerhetshensyn.

«Vi må ikke gi etter for hans (Putins) utpressing og må støtte Ukraina så mye vi kan. Dagens Russland er like farlig for Europa og verdensfreden som Nazi-Tyskland var i forrige århundre, sa Rinkevics ifølge Baltic News Service.

I mellomtiden sa den litauiske forsvarsministeren Arvydas Anusauskas torsdag at «å bli trukket inn i hæren er ikke nok» som en grunn for russere til å få asyl i landet hans, som grenser til den russiske enklaven Kaliningrad.

«Politisk asyl gis til de som blir forfulgt for sin tro» eller av andre lignende grunner, sa Anusauskas til Associated Press.

Onsdag kalte den estiske innenriksministeren Lauri Laanemets Russlands invasjon av Ukraina for et «kollektivt ansvar for russiske borgere» og hevdet at det å tillate de som flykter fra mulig militærtjeneste ville bryte EUs sanksjoner mot Moskva.

«Putins siste avgjørelse styrker på noen måter sanksjonene vi har innført så langt, siden det forhåpentligvis vil øke offentlig misnøye,» sa Laanemets til BNS.

– Det er ikke lenger bare profesjonelle soldater, folk fra avsidesliggende områder eller straffedømte som sendes til fronten, men ønsket er at alle skal henvises til kanonfôr, sa han.

Russere som ønsker å unngå å bli kalt inn til kamp, ​​flyr hovedsakelig til land som fortsatt har direkte flyforbindelser, som Serbia, Tyrkia, Georgia og Armenia – flyvninger som raskt ble utsolgt etter kunngjøringen fra Putin om en delvis mobilisering.

Myndighetene i Finland, som har en landegrense med Russland, har ikke sett økt aktivitet ved grensene sine, til tross for at enkelte sosiale medier rapporterer noe annet.

Finske grensevakter skrev på Twitter at «feil og villedende informasjon sirkulerer på sosiale medier».

Det norske nyhetsbyrået NTB sa at det ikke var økt aktivitet på Storskog, det eneste arktiske overgangspunktet mellom Norge og Russland.

___ Vanessa Gera i Warszawa, Polen, og Jan M. Olsen i København, Danmark, bidro til denne rapporten.