Norge har sagt at de vil prioritere en smidig overgang med Russland da de planlegger å ta over formannskapet i det Moskva-ledede Arktiske Råd 11. mai, men vil ikke forplikte seg til å gjenoppta samarbeidet.

Arktisk råd ble opprettet i 1996 for å diskutere spørsmål som berører polarområdet, alt fra forurensning til lokal økonomisk utvikling til lete- og redningsoppdrag.

Norge kunngjorde sine prioriteringer tirsdag, og la merke til at de vil fokusere arbeidet som president på klimaendringer, hav, bærekraftig økonomisk utvikling og arktiske folk.

Arktisk råd består av de åtte arktiske statene Russland, USA, Canada, Finland, Norge, Island, Sverige og Danmark. Andre nasjoner, inkludert Kina og India, er offisielle observatører av rådets aktiviteter.

På tidspunktet for Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor var Russland halvveis i sitt toårige formannskap i rådet som roterer blant medlemmene.

Dette førte til at de andre syv arktiske nasjonene raskt suspenderte samarbeidet med Moskva, og satte rundt en tredjedel av rådets 130 prosjekter på vent fordi de hadde direkte russisk engasjement. Russland kalte handlingen «beklagelig».

Graden av mulig russisk engasjement i rådet når Norge tar makten er fortsatt uklart. Foreløpig er det fokus på å få til en jevn overgang fra Russland til Norge.

– Vi ønsker en ryddig overgang, sa den norske viseutenriksminister Eivind Vad Petersson til Reuters, og la til at «Norge er i kontakt med Russland for å forberede overgangen.»

«Samtidig er det uaktuelt for seniorpolitikere å reise til et ministerarrangement i Russland og vi har kommunisert dette tydelig til Russland.»

På spørsmål om pausen vil fortsette under det norske presidentskapet, sa Petersson: «Vi vil ikke være i stand til å kommunisere om det fremtidige arbeidet til rådet før vi har påtatt oss rollen som formann.»

Diplomati på is

En jevn overgang av presidentskapet er ennå ikke garantert.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov inviterte tidligere arktiske tjenestemenn til å delta på en overgangsseremoni i Salekhard, Sibir.

I stedet sa Norge at overgangsarrangementet vil finne sted digitalt og vil være begrenset til embetsmenn, ikke politiske ledere.

Den russiske arktiske ambassadøren Nikolay Korchunov, leder av de øverste arktiske tjenestemennene i rådet, sa til Reuters at overgangen «ville forutsette aktiv og ansvarlig deltakelse fra alle medlemslandene i Arktisk råd. til denne forberedende prosessen».

Det norske UD nektet å kommentere Korchunovs uttalelse.

I pausen fokuserte Russland i stedet på innenlandske begivenheter, inkludert en konferanse i Murmansk om fjerning av radioaktivt avfall fra Polhavet, sa Korchunov.

Han sa at siden Norge var et av landene som hadde besluttet å avbryte samarbeidet, «skaper dette usikkerhet om den mulige fremtiden for det norske formannskapet og tilnærmingen det vil følge med hensyn til aktiviteter. i Arktisk Råd».

Likevel sa politiske forståsegpåere til Reuters at det var «heldig» at Norge var neste gang til å ta over presidentvervet.

«Ingen andre medlemsland i Arktisk Råd har hatt så mye daglig erfaring med å jobbe med Russland,» sa Klaus Dodds, professor i geopolitikk ved Storbritannias Royal Holloway University.

Rebecca Pincus, direktør for Wilson Center’s Polar Institute, en amerikansk tenketank, bemerket «det ville være en viss grad av forlegenhet hvis presidentskapet gikk over til USA, eller til Finland eller Sverige som er i ferd med å bli med i NATO».

En tjenestemann i det amerikanske utenriksdepartementet sa til Reuters at de «fokuserer på overgangsarbeidet til presidentskapet for øyeblikket» og «det kan være det eneste området der vi har samhandlet med dem (russerne)».

En eskalering i retorikk eller en uforutsett hendelse mellom Russland og Vesten i løpet av den neste måneden kan sette overgangen i fare, sa Pincus.