MERIBEL, Frankrike (AP) — Brukte bein. Operasjoner. Detox. Svingende tap.

Amerikansk motstandskraft og en å aldri gi opp etter en rekke fysiske og mentale utfordringer ga resultater for Nina O’Brien, Tommy Ford, Paula Moltzan og River Radamus under ski-VM på tirsdag – helt til gull i turneringen team.

O’Brien måtte gjennomgå fire operasjoner etter et forferdelig sammensatt brudd ved OL i Beijing gjorde at beinet hans stakk ut av venstre ben. Ford fikk hjernerystelse, skadet leddbånd og menisk i høyre kne, brakk tibialplatået og skadet håndleddet i en ødeleggende ulykke på den berømte storslalåmbanen i Adelboden, Sverige, Sveits for to år siden.

Moltzan konkurrerte mesteparten av forrige sesong med en brukket venstrehånd, mens Radamus fortsatte å presse etter å ha gått glipp av pallen med tre fjerdeplasser på store stevner – i storslalåm og laget i Beijing. og igjen i kombinert på verdensmesterskap forrige uke.

De fire amerikanerne slo seg sammen om å slå de forsvarende mesterne Norge 3-2 i finalen og vant hver sin første gullmedalje på seniornivå.

«Vi gikk alle litt gjennom ringesignalet,» sa Ford. «Vi helbreder og vi kan fortsatt stå på ski, og jeg er virkelig takknemlig for å være her, og det tror jeg alle er også.»

Ford vant det avgjørende finaleheatet da Timon Haugan ble sittende fast i starten.

«Jeg så det ikke ut av øyekroken,» sa Ford. «Jeg visste at han var rask, så jeg tenkte at noe måtte ha skjedd. Men jeg hadde ikke tenkt å gi opp i det hele tatt.»

Canada slo olympisk mester Østerrike for bronsemedaljen.

Arrangementet inneholdt lag på to menn og to kvinner med fire parallelle løp i hver runde.

USA slo Polen, Italia og Canada for å nå finalen.

Det ble 2-2 i finalen etter at Moltzan og Thea Louise Stjernesund endte uavgjort i nest siste sett.

Moltzan brakk igjen venstre hånd på sitt siste løp, og skadet tre fingre.

«Paula ga absolutt alt i dette løpet. Det var ganske inspirerende, sa Radamus. «Og for at Tommy skal måtte henge på slutten der, tror jeg at han er så stødig, alltid så konsekvent, at han ikke lar øyeblikket komme inn på seg. Og han kunne løpe og opptre der, noe som er veldig kult.

O’Brien vant åpningsrunden i finalen mot Kristin Lysdahl.

«Å være her i verdener var et stort mål for meg,» sa O’Brien. «Men å feire og dele i dag med laget vårt er bare noe spesielt jeg ikke hadde forventet.»

Norske Alexander Steen Olsen kantet Radamus knepent.

«Jeg kjøper virkelig inn i dette lagarrangementet,» sa Radamus, som har vunnet fem gullmedaljer kombinert i ungdoms-OL og junior-VM. – Fra et eksternt synspunkt er skirenn en individuell sport, men for meg er det et lagspørsmål.

«Tommy, Nina og Paula – jeg er på veien med dem hele året, og spesielt som amerikanere i en sport dominert av Europa, tilbringer vi mye tid sammen her,» la Radamus til. «Så alt jeg gjør er fordi de motiverer meg og presser meg til å gjøre det. Og så det å kunne feire slik sammen er så spesielt for meg.

Mikaela Shiffrin deltok ikke i arrangementet. Hun kommer tilbake for storslalåm og slalåm på henholdsvis torsdag og lørdag.

Laggull fremhevet det faktum at Team USA ikke lenger er begrenset til Shiffrin.

Moltzan var på pallen i slalåm denne sesongen, O’Brien ble nummer 10 i siste storslalåm før verdensmesterskapet og Jett Seymour tjente en nesten enestående syvendeplass i verdenscupslalåm med smekk nr. 59 for 10 dager siden – så fulgte det opp ved å vinne en andrelags europacupslalåm med nesten et helt sekund.

«Alle er spente og har mye selvtillit,» sa den amerikanske alpindirektøren Patrick Riml. «Så vi får se hva som skjer videre. Vi har et sterkt lag. »

___

Andrew Dampf er på https://twitter.com/AndrewDampf

___

Mer AP-ski: https://apnews.com/hub/skiing og https://twitter.com/AP_Sports