«Vi følger situasjonen nøye og er klare til å iverksette ytterligere tiltak om nødvendig,» sa det norske departementet i en e-post.

Olsos svar følger Finlands handling torsdag for å stenge fire grensepunkter mot Russland, etter å ha sett en økning i asylsøknader.

Finske grensemyndigheter sier at færre enn 300 mennesker fra Midtøsten og Afrika har krysset grensen siden september.

Men Finland sier de er klare til å gå videre, hvis presset forsterkes, langs den 1340 kilometer lange grensen til Russland.

Estland kommer også med advarsler og anklager Russland for å øke spenningen ved å sende asylsøkere til EUs medlemsland.

Og Latvia lanserer anbud på flere millioner euro for å ferdigstille et gjerde langs sin 284 km lange grense til Russland, som en del av et bredere sikkerhetsinitiativ.

EU har kalt Moskvas forsøk for et politisk knep rettet mot å destabilisere medlemslandene i et hybridangrep kjent på europeisk språk som «instrumentalisering av migranter».

– Russlands utnyttelse av migranter er skammelig, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en telefonsamtale med den finske statsministeren torsdag.

EU-kommisjonen sier at EU-stater er best egnet til å definere «hvordan de skal beskytte ytre grenser».

Den utøvende makten i Brussel bekrefter også at dette må gjøres med full respekt for grunnleggende rettigheter.

Men slike rettighetserklæringer risikerer også å bli ignorert.

Instrumentalisering

Lignende bevegelser av mennesker fra Hviterussland til Polen, Latvia og Litauen resulterte også i vedtakelse av politikk og lover som førte til ulovlige tilbakeskytinger og vold langs grensene.

Nærmere 50 lik er funnet på grensen mellom Polen og Hviterussland de siste to årene, sier den polske NGO-en Grupa Granica.

Og FNs flyktningbyrå ​​kalte Latvias sommerreformer med sikte på å styrke asyl som svar på grenseinngrep fra Hviterussland ulovlige i henhold til internasjonal og europeisk lov.

Tidligere i år sa Amnesty International at Litauens nye lover effektivt tilsidesetter retten til asyl. EU-domstolen kritiserte også Litauen for sine lover.

Til tross for disse advarslene om overgrep og rettighetsbrudd, har EU-kommisjonen dømt til fordel for Litauen og Latvia.

Von der Leyen gjorde lignende vurderinger i 2020, da hun beskrev Hellas som «Europas skjold» etter at tusenvis forsøkte å komme inn fra Tyrkia.