Ian Foster har vært ved mange spesielle anledninger på Eden Park gjennom hele karrieren, men det som er i ferd med å utspille seg 20. juli vil være vanskelig å toppe.

Og det blir nei
rugbyball i sikte.

All Blacks-manageren vil være på tribunen for åpningskampen i FIFAs verdensmesterskap for kvinner, med en sjanse til å se datteren Michaela ta banen for Football Ferns.

Hennes nylige magiske oppgang fortsatte fredag, da hun ble bekreftet i New Zealands 23-mannslag for turneringen.

Det er bemerkelsesverdige 12 måneder hvor hun sa opp lærerjobben, fikk en kontrakt med Wellington Phoenix, imponerte for hovedstaden og deretter debuterte Ferns i februar.

Etter fire landskamper steg Foster raskt i gradene.

«Det er veldig spesielt,» fortalte Foster Herald. «Du har en datter som har gått en vei som dem alle og jaget en drøm, uten å vite hvor nærme det kommer til å være. Det er ganske spesielt å se hva hun har oppnådd.

«Som alle foreldre ser du det beste i barna dine. Vi så talentet hun har og hvordan hun gjorde jobben sin, og hun så alltid ut til å ta neste steg med en viss trøst. Men man vet aldri. Jeg har vært i utvelgelsesbransjen lenge nok til å vite at man må finne riktig timing, gjøre de riktige tingene som trenere vil ha, og det viste hun tydelig.

Michaelas mentale tøffhet har vært en avgjørende faktor i karrieren hennes så langt som hun har overvunnet betydelige tilbakeslag for å nå toppen. Hun var en tenåringsstjerne – kaptein for New Zealands U17-lag – men fungerte så som en ubrukt erstatter ved 2018 FIFA U20-VM.

Derfra så hun mange samtidige få muligheter fra Ferns, mens hun jobbet ved University of San Diego, før hun gikk videre da hun fullførte graden i 2022.

«Som familie snakker vi mye om utfordringene hver enkelt av oss møter og hvordan vi takler dem,» sa Ian. «Hun har sett klart, hun vet litt om inn- og utkantene av internasjonal sport og presset som følger med den, og hun har nok lært litt underveis når hun ser på hva jeg går gjennom. Men hun er sterk, fokusert og jeg håper det beste er i vente.

Mor Leigh var like stolt da hun så datteren hennes bli intervjuet av en rekke medier på fredag.

«Uansett hva hun tenker, kan du se at hun virkelig holder ut og jobber med det,» sa Leigh. «Det var noen tøffe telefonsamtaler – «ja, jeg savnet det» – og de pleier å være litt lengre med mamma og litt kortere med pappa, men det er da pappa vanligvis løper fra møte til møte, men du setter pris på de gangene også, for etter en stund snakker de sannsynligvis ikke med deg så ofte og så lenge.

Ian kjøpte seks billetter til kampen mot Norge for en måned siden, og tenkte at det ville være en stor mulighet. Det har vært en travel tid da han dro til Argentina på lørdag i forkant av testen mot Pumas 9. juli før Springboks-kampen på Mt Smart 15. juli.

«Kampen mot Norge er i en bye-uke på torsdag etter at vi spilte mot Sør-Afrika på Mt Smart – så det fungerer bra,» sa Foster. – Etterpå blir det litt kjipt. Så jeg kommer nok til å gå glipp av de to neste (mot Filippinene 25. juli, mot Sveits 30. juli), men jeg vil være der i ånden og håper det er noe utover disse kampene.

Michaela innrømmet at hastigheten på høyden hennes var vanskelig å forstå.

«Det har vært veldig sprøtt,» sa hun. «For tolv måneder siden spilte jeg for Northern Rovers i Northern League, tydeligvis var det laget og den klubben sterke og hjalp meg med å komme inn i Phoenix-gruppen, som var målet. [But] å være i denne posisjonen jeg er – jeg tenkte egentlig ikke på det i fjor.

Hun tilpasser seg også til å være familiens andre offentlige person.

«Jeg er vant til at pappa blir gjenkjent», lo Michaela. «Når du har laget bregnene, blir du et forbilde for disse unge jentene og guttene. Å forstå at ansvaret er enormt, å vite at du er mer i media, at de ser ansiktet ditt mer. Jeg liker det, presset og ansvaret.