Den dramatiske eskaleringen av henrettelsene fra iranske myndigheter de siste ukene er et alvorlig brudd på retten til liv og bør få internasjonal fordømmelse, sa Human Rights Watch i dag.

Siden slutten av april har iranske myndigheter henrettet minst 60 personer, inkludert en iransk-svensk statsborger på angivelige terrorrelaterte anklager. Mange ble henrettet etter urettferdige rettssaker eller på siktelser, slik som narkotikaforbrytelser og to henrettelser for «blasfemi», som i henhold til internasjonal lov aldri skulle medføre dødsdommen.

– Iranske myndigheter bruker tilsynelatende henrettelsene, en umenneskelig straff, etter urettferdige rettssaker, som en maktdemonstrasjon mot sitt eget folk, som krever fundamental endring, sier Tara Sepehri Far, senior Iran-forsker ved Human Rights Watch. «Det internasjonale samfunnet bør utvetydig fordømme denne skremmende trenden og presse iranske tjenestemenn til å avslutte disse henrettelsene.

8. mai, Mizan nyheter, det rettslige nyhetsbyrået, kunngjorde at myndighetene hadde henrettet Yousef Mehrdad og Seyed Sadrollah Fazeli Zare i Arak fengsel, anklaget for å ha «fornærmet profeten». Mizan rapporterte at anklagene også inkluderte «blasfemi», «fornærmelse av profetens mor» og «avskrivning av Koranen». Disse anklagene var alle basert på fredelige taler som de tiltalte angivelig har sendt på Telegram-kanaler. Kunngjøringen sier at myndighetene også fant bevis for å «brenne Koranen» på Mehrdads telefon.

Mens det iranske rettssystemet klager de tiltalte hadde tilgang til en advokat etter eget valg, har BBC Persian rapportert at deres familier og deres «offentlige forsvarere» ikke visste at folket var blitt henrettet.

I følge Human Rights Activists News Agency (HRANA) henrettet iranske myndigheter i 2022 565 mennesker, inkludert 5 som var under 18 år da de angivelig begikk forbrytelsen. Mellom 1. januar og 5. mai 2023 henrettet Iran minst 192 mennesker, inkludert 8 kvinner, de fleste av dem for narkotikarelaterte lovbrudd og drap.

6. mai ble myndighetene i Teheran oppnådd en iransk-svensk statsborger, Habibollah Asivad (Shaab), anklaget for «korrupsjon på jorden», som stammer fra den påståtte rollen til opposisjonsgruppen han representerte i et dødelig angrep på en iransk militærparade i Ahvaz i 2018. Iranske agenter arresterte Chaab i 2018 i Tyrkia, Washington Post rapportert. Han sa at, basert på et intervju med en tyrkisk tjenestemann, ble Chaab lokket til Tyrkia av en kvinne, dopet og kidnappet da han gikk for å møte henne, og deretter smuglet over den iranske grensen.

Rettssaken hans var urettferdig og Chaab ble nektet tilgang til en advokat etter eget valg, Iran Human Rights rapportert. I en intervju med Insaf News, sa en advokat som sa at han representerte Chaab, «vi søker ikke frifinnelse av den siktede».

Jamshid Sharmahd, a tysk-iransk som også skal ha blitt arrestert utenfor Iran, står i alvorlig fare for henrettelse etter at Irans høyesterett opprettholdt hans dødsdom 26. april.

Siden 25. april har myndighetene henrettet mer enn 60 mennesker i fengsler over hele landet, inkludert Rajai Shahr og Ghezel Hesar (Karaj); Urmia, Ardabil og Dastgerd (Isfahan); Vakilabad (Mashhad); Neishabur, Adel Abad (Shiraz); Torbat-e-Jam; Rasht; Yazd; Birjand; Qazvin; Minab; Bandar Abbas; Khorramabad; Zahedan; Arak; og Iranshahr fengsler.

Økningen i henrettelser ser ut til å skyldes en dramatisk økning i narkotikarelaterte henrettelser. Antallet narkotikarelaterte henrettelser har midlertidig gått ned etter en endring Irans narkotikalovgivning i 2017 som hevet grensen for obligatorisk ileggelse av dødsstraff.

Ifølge en rapport fra Iran Human Rights, en menneskerettighetsgruppe med base i Norge, har etniske minoriteter i Iran vært spesielt målrettet i de siste henrettelsene. Gruppen sa at 130 mennesker ble henrettet i fire provinser i Vest-Aserbajdsjan, Øst-Aserbajdsjan, Sistan og Baluchestan og Kurdistan i 2022, mer enn det dobbelte av 62 i 2021 og 60 i 2020.

Av henrettelsene bekreftet av Iran Human Rights i disse områdene, ble bare 10 (8%) kunngjort av myndighetene, sammenlignet med 12% for landet som helhet. Omtrent 92 % av henrettelsene i fire provinser – og 88 % i hele Iran – i 2022 fant sted uten at noen rapporter dukket opp i media i Iran.

I henhold Haal Vash menneskerettighetsgruppesom konsentrerer seg om situasjonen tilmenneskerettigheter i Balochistan-regionen, mellom 29. april og 4. mai alene, ble minst 20 personer – 18 menn og 2 kvinner – henrettet på grunn av anklager knyttet til narkotika og menneskehandel.

I henhold til artikkel 6(2) i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som Iran har ratifisert, i land som fortsatt opprettholder dødsstraff, kan dødsstraff bare anvendes for «mest alvorlige forbrytelser». FNs menneskerettighetskomité, som tolker konvensjonen, har sagt at narkotikarelaterte lovbrudd ikke er blant de «mest alvorlige forbrytelsene» og at bruken av dødsstraff for slike forbrytelser brøt med folkeretten. Human Rights Watch er imot dødsstraff under alle omstendigheter fordi den iboende er irreversibel og umenneskelig.