Spekulasjonene har økt om at råvarehandlere har sittet på kornlagre i påvente av høyere priser. Det gir nok god forretningsmessig mening, selv om det er moralsk tvilsomt. Enhver forsinkelse til markedet har en uforholdsmessig innvirkning på de som har minst råd til prisøkningene.

Ser man bort fra etikken, er den nåværende feberaktige naturen til globale landbruksmarkeder en åpenbar konsekvens av krigen i Ukraina, men den stopper ikke der. Det blir stadig tydeligere at landbruksvarer nyter godt av prisstøtte fra regjeringens miljøpolitikk, en situasjon som er analog med globale energimarkeder. Det er denne siste faktoren som gir veiledning for investorer som ønsker å tjene på veksten av agronomi og teknologi som lover å transformere oppdrettsmetoder.

Den første forsendelsen med ukrainsk korn forlot havnen i Odessa i begynnelsen av august. Russland og Ukraina signerte separate avtaler med Tyrkia og FN som banet vei for eksport av korn som vanskte i Svartehavshavner på grunn av den russiske invasjonen. Avtalene omfatter også russisk korn- og gjødseleksport.

Ingen vet om avtalene vil bli innfridd av Moskva, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy har også advart om at landets avling kan bli halvert på grunn av russisk aggresjon. Invasjonen hadde også en negativ innvirkning på kapasiteten til lager og siloer. Ukraina står for 12 % av verdens hveteeksport og er en stor produsent av mais, solsikkefrø og bygg, alle viktige råvarer.

Situasjonen i Ukraina har åpenbart alvorlige konsekvenser for global matsikkerhet, som allerede er tydelig i den kraftige økningen i husholdningenes dagligvareregninger. Dessverre er det bevis på at prisstigninger allerede viker for matmangel – og ting kan bli verre. Bønder har slitt med skyhøye innsatskostnader, spesielt gjødsel og diesel som brukes til transport og gårdsutstyr. Dette setter sesongens utbytte av høsthvete i fare, normalt sådd mellom september og november på den nordlige halvkule og høstet tidlig på høsten året etter.

Som om ikke alt dette var bekymringsfullt nok, har den kanadiske regjeringen signalisert at den følger sin nederlandske motparts ledelse når det gjelder målretting mot landbrukssektoren ved å begrense bruken av gjødsel i et forsøk på å redusere nitrogenutslipp. Begge landene er store landbrukseksportører, men deres respektive statsministre, Mrs. Rutte og Trudeau, ser ut til å basere sin nasjonale landbrukspolitikk på World Economic Forums miljøønskeliste. Antagelig er ingen av lederne klar over hendelsene som utspiller seg på Sri Lanka, hvor økonomien på landsbygda er i opprør på grunn av et dårlig gjennomtenkt og plutselig forbud mot kunstgjødsel.

Som med mange andre ting har endringer i landbruket en tendens til å være inkrementelle, men nyere utvikling har hatt en tendens til å følge en bredere digital transformasjon. Og mens regjeringer har lovet å redusere nitrater som brukes i landbruket, er det allerede teknologiske løsninger for hånden. Landbruksbedrifter som Norge Yara International (NO:YAR) og Deere & Co (USA: Tyskland) har hele tiden oppdaterte systemer og utstyr som gjør at bøndene kan tilføre det optimale nivået av gjødsel på åkre, og minimerer utvasking og avrenning til vannveier.

Andre selskaper som f.eks Nutrien (USA: NTR) og Corteva Agriscience (USA: CTVA) er også fremskritt med nye og avanserte teknologier, integrert i et system som kombinerer satellittbilder med meteorologiske data og jordsmonn. Dette gjør at bøndene kan forbedre matproduksjonen samtidig som de reduserer eller regulerer landbruksinnsats og miljøforringelse. Og det har ikke vært mangel på venturekapitalinteresser i hydroponics, med selskaper som SoftBanks Vision Fund og DCM Ventures som bidrar til å stimulere teknologien bak vertikalt jordbruk.

Det har til og med vært noen interessante utviklinger innen agronomi nærmere hjemmet, om enn på et mer beskjedent grunnlag. Agronomics Limited (ANIC) og SEED Innovations (SEED), der Jim Mellon, administrerende direktør for Agronomics, har en eierandel på 7 %, deltok i en finansieringsrunde for Clean Food Group, et britisk-basert cellulært landbruksselskap med fokus på kommersialisering av kokosolje.palme ved gjæring. Oljen er den mest konsumerte vegetabilske oljen på planeten, men relatert oppdrettspraksis har vært knyttet til avskoging og tap av naturlige habitater. Til nå var agronomi først og fremst assosiert med teknologier som produserer store mengder kjøtt ved å isolere et dyrs stamceller og tilpasse dem til å vokse in vitro. For mange mennesker vil dette sannsynligvis være i Mary Shelley-enden av vitenskapsspekteret, men det fremhever hvorfor teknologi er den beste måten å forene industrielt landbruk med miljøhensyn. Det er her muligheten ligger for investorer.