Å skrive kan være raskere enn å skrive for hånd, men det er mindre stimulerende for hjernen, sier forskning publisert fredag ​​i tidsskriftet Frontiers in Psychology.

Etter å ha registrert hjerneaktiviteten til 36 universitetsstudenter, slo forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fast at håndskrift kan forbedre læring og hukommelse.

I begynnelsen av eksperimentet ble elevene bedt om enten å skrive ord i kursiv ved hjelp av en digital penn på en berøringsskjerm eller å skrive de samme ordene ved hjelp av et tastatur. Når et ord som «skog» eller «pinnsvin» dukket opp på en skjerm foran dem, hadde de 25 sekunder på seg til å skrive eller skrive det om og om igjen.

I mellomtiden målte en hette med sensorer på hodet deres hjernebølger. Hettens 256 elektroder ble festet til hodebunnen og registrerte elektriske signaler fra elevenes hjerner, inkludert hvor hjerneceller var aktive og hvordan deler av hjernen kommuniserte med hverandre.

«Vårt hovedfunn var at håndskrift aktiverer nesten hele hjernen, i motsetning til å skrive, som knapt aktiverer selve hjernen. Det er ikke mye stress på hjernen når den trykker på tastene på et tastatur, i motsetning til når den danner disse bokstavene for hånd, sier Audrey van der Meer, medforfatter av studiet og professor i nevropsykologi ved NTNU.

Spesielt fant studien at håndskrift krevde kommunikasjon mellom de visuelle, sensoriske og motoriske cortexene i hjernen. Folk som skrev med den digitale pennen måtte visualisere bokstavene og deretter bruke finmotorikken for å kontrollere bevegelsene mens de skrev.

«Når du må forme bokstaver for hånd, vil en «A» se helt annerledes ut enn en «B» og vil kreve et helt annet bevegelsesmønster,» sa van der Meer.

På den annen side, når du skriver, ser tastene i hovedsak like ut, uavhengig av bokstaven. Som et resultat fant studien at skriving krevde mindre hjerneaktivitet i de visuelle og motoriske cortexene.

«Siden bare små deler av hjernen er aktive under skriving, trenger ikke hjernen å kommunisere mellom forskjellige områder,» sa van der Meer.

Van der Meers tidligere forskning i barn og unge voksne fant også ut at folks hjerner er mer aktive når de skriver for hånd enn når de skriver. EN 2017 studie fra Indiana University rapporterte også at håndskrift kan koble visuelle og motoriske ferdigheter, noe som kan hjelpe barn bedre å gjenkjenne bokstaver.

Men så langt er det blandede bevis om hvorvidt ta notater på papir sammenlignet med en bærbar datamaskin kan hjelpe folk bedre å huske og forstå informasjon i klassen eller forbedre ytelsen på tester.

Det er også uklart om eller hvordan hjerneaktiviteten i den nye studien kan oversettes til faktiske forbedringer i læring eller hukommelse, sa Ramesh Balasubramaniam, en nevroforsker ved University of California, Merced, som ikke deltok i forskningen.

Studien viste at når studenter skriver for hånd, «skapes mange forbindelser fra frontale og temporale områder av hjernen, som er mer relatert til hukommelse,» sa han. Men en fremtidig studie kan faktisk «teste deltakerne på hvor mye de husker om ting de håndskrev og hva de skrev.»

Balasubramaniam sa at eldre voksne også kan se kognitive fordeler fra håndskrift, «men jeg tror de største fordelene oppstår når hjernen fortsatt utvikler seg, fordi den på en måte faller sammen med andre prosesser som er store læringsprosjekter som pågår.»

I USA krever Common Core-settet med akademiske standarder, vedtatt av de fleste stater, barn til å lære håndskrift i barnehage og første klasse. Den setter også skrivemilepæler for fjerde-, femte- og sjetteklassinger.

«Barn lærer nå å skrive. Vi vil alltid lære dem håndskrift. I hvilken grad de faktisk bruker håndskrift vil avhenge av en blanding av deres personlige preferanser og forventningene til klasserommene de er i, sier Morgan Polikoff, førsteamanuensis i utdanning ved USC Rossier School of Education.

Å skrive for hånd kan være mer fordelaktig for noen barn enn andre, la han til.

«Noen barn kan ha finmotoriske problemer, så håndskrift vil være en utfordring for dem,» sa Polikoff. På den annen side «er det bevis for at håndskrift, spesielt kursiv skrift, fungerer spesielt godt for elever med dysleksi.»

USA har kommet under politisk press for å kreve kursiv skrift på skolene. California vedtok for eksempel en lov i fjor som pålegger lærere i offentlige skoler å gi kursiv instruksjon i klassetrinn én til seks. Polikoff anslår at rundt 20 stater har et slags kursivt krav.

Men forskere vet ikke om kursiv skrift gir ytterligere kognitive fordeler i forhold til trykt skrift.

Polikoff sa at noen mennesker støtter undervisning i kursiv skriving ganske enkelt fordi historiske dokumenter ble skrevet på den måten, folk tradisjonelt signerer navnene sine i kursiv eller rett og slett fordi «det er en vakker døende kunst.»

På den annen side sa van der Meer at hun ofte ble «beskyldt for å ville vende tilbake til steinalderen» ved å gå inn for at elever skriver for hånd på skolene. Håndskrift og skriving bør ha en plass i klasserommet, sa hun.

«Vi lever i en digital verden og den digitale verden er kommet for å bli,» sa van der Meer. «Hvis du må skrive et langt essay eller tekst, er det åpenbart bedre å bruke en datamaskin.»