Skribenten er administrerende direktør i Norges Bank Investment Managementent
Det norske oljefondet har over 1 milliard dollar i eiendeler. For en stor investor som oss er det viktig å uttrykke klare forventninger til styrene i selskapene vi investerer i. Sterke, uavhengige styrer som er i stand til å utøve effektiv ledelseskontroll er grunnleggende for verdiskaping.
Denne uken er jeg på World Economic Forum i Davos for å snakke med andre investorer og selskaper. Vårt budskap til dem er klart: vi forventer at brett blir mer raffinerte. De må bli stadig mer effektive til å overvåke bedriftens strategi og ledelse i et komplekst forretningsmiljø.
Når det gjelder klima, klarer ikke selskaper som planlegger for status quo å takle økende risiko og muligheter, både fysiske og regulatoriske. De som gjør investeringer nå som lønner seg i en overgangsøkonomi ser ut til å være nettobegunstigede.
Vi vil i økende grad stille styrer til ansvar. Våre høyere forventninger ble allerede reflektert i vår stemmepraksis i 2022. Fremover vil vi stemme mot styremedlemmer hvis vi finner vesentlige svikt i avsløring, styring eller tilsyn med klimarisiko.
Fra og med 2023 planlegger vi også å sende inn egne aksjonærforslag. Bedrifter bør rapportere om klimaspørsmål og sette netto nullmål. Å sende inn klimarelaterte forslag når selskapene ikke oppfyller våre forventninger og tydelig henger etter, sender et signal til styret om at de må trappe opp.
Vi er bekymret for at miljø-, sosiale og styringshensyn i økende grad blir et hett politisk tema. Men ESG er ikke politisk. Det er sunn fornuft. I en ubeboelig verden er verdien av fondet vårt null. For oss handler integrering av ESG-risiko om å ta gode investeringsbeslutninger. For bedrifter handler det om god risikostyring og langsiktig verdiskaping.
Så er det spørsmålet om erstatning. Aksjonærer betaler administrerende direktører mer og mer for hvert år. Median CEO-lønnen for S&P 500 steg 17 % til nesten 15 millioner dollar mellom 2020 og 2021. I mange tilfeller var dette ikke drevet av den tilsvarende langsiktige verdiskapningen.
I 2022 gjennomgikk vi vår stemmepolicy for spesielt sjenerøse lønnspakker, definert som potensielt utvannende eller med unormalt dyre bevilgninger sammenlignet med sammenlignbare selskaper. Vi vil fokusere på administrerende direktørs kompensasjon på 20 millioner dollar eller mer, og på tilfeller der resultatene er eksepsjonelt kostbare, og insentivene ikke klart stemmer overens med aksjonærinteressene. I disse tilfellene har vi strengere krav til en god struktur, for eksempel fem års tidshorisont for aksjeopptjening.
Vi har lenge tatt til orde for å skille rollene som administrerende direktør og president. Styreleders ansvar er å sørge for at kompensasjonen er i tråd med verdiskapingen, og en dobbel rolle vil kunne sette dette i fare. I løpet av det siste tiåret har andelen amerikanske offentlige selskaper med både styreleder og administrerende direktør falt fra rundt 40 % til rundt 34 %. Dette er positivt, men det er fortsatt en lang vei å gå.
En annen viktig ingrediens for sterke brett er et bredt spekter av perspektiver, ferdigheter og erfaringer. Dette er avgjørende for kvaliteten på rådgivningen. Vi forventer at styrene har minst 30 % representasjon av hvert kjønn, og vi vil i økende grad stemme mot de som ikke oppfyller dette kravet.
Som investor har vi helt klart en økonomisk interesse i å si ifra. Mer generelt tror jeg imidlertid det er viktig å tenke på den sosiale konteksten for hvordan bedrifter opererer og deres rolle som forvaltere av menneskelig kapital.
I en tid hvor levekostnadene øker, er det uholdbart å aggressivt øke lederkompensasjonen når gjennomsnittslønningene henger langt etter. Det har aldri vært en verre tid for bedrifters grådighet.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»