«Å omtale tilleggsavtalen som en basisavtale, slik noen kritikere gjør, er misvisende. Samarbeid med nære allierte er en av de tre hovedpilarene i det norske forsvarskonseptet», skriver Enoksen.

Utenriksministeren sier at gjenforsikring er viktig.

– Derfor var det viktig for oss å trekke klare linjer: At norsk grasrotpolitikk, atompolitikk og norske militære begrensninger forblir permanente. At Norge bør konsulteres om all alliert militær aktivitet. At hovedavtrykket til tilleggsavtalen er i Sør-Norge. »

Åpenhet

Huitfeldt sier åpenhet er viktig.

«Trening kald respons som vil finne sted i løpet av de neste to ukene er et godt eksempel på dette. Tradisjonen med slike øvelser går langt tilbake. Og vi gjennomfører øvelsene med full åpenhet. Vi følger reglene til punkt og prikke. Slik fungerer en forutsigbar nabo. Dette er ikke nytt for Russland. De vet hvor vi er. Og det blir ikke verre. »

Hun sier at hvert land har rett til fritt å velge sine foretrukne sikkerhetstilknytninger og allianser. Dette er et viktig prinsipp også for Sverige og Finland, som begge ikke er medlemmer av NATO.

«Derfor er de så fokusert på at det ikke er noe for stormaktene å bestemme seg imellom. Derfor er dette russiske forhandlingsargumentet selvsagt helt uaktuelt. Russland kan ikke hindre våre naboland i å søke om NATO-medlemskap hvis og når de vil, sa Huitfeldt.

Russlands sikkerhet

Hun sier Norge likevel kan gjøre mye for å styrke Russlands sikkerhet også. For eksempel når det gjelder tillitsbygging, nedrustning og åpenhet.

– Mye av avtalens sikkerhetspolitiske rammeverk har holdt stand de siste 15 årene, hovedsakelig som følge av russiske handlinger. Dette gjelder spesielt INF (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty), nedrustningsavtalen mellom USA og Sovjetunionen der partene forpliktet seg til å trekke tilbake hele grupper av raketter mellomdistanse terrestriske våpen med atomstridshoder, sier Anniken. Huitfeldt. .

Russiske brudd på denne avtalen, inkludert utplassering av mellomdistanseraketter, førte til at USA trakk seg fra INF-traktaten i 2019. Det faktum at denne typen avtaler, selve sikkerhetsarkitekturen, er en grunn til bekymring, sa hun.

«Fordi vi trenger konvensjonell våpenkontroll. Vi trenger advarsler og åpenhet om øvelser. vi trenger diskusjoner om rakettforsvar og andre sikkerhetsspørsmål. NATO inviterte til alt dette, og invitasjonen står fortsatt. Samarbeid på disse områdene vil gjøre Europa tryggere. Dette vil gjøre NATO sikrere. Og det vil gjøre Russland tryggere.