Norsk UD kalte igjen den iranske ambassadøren denne uken. Mandagens offisielle diplomatiske innkalling kommer etter henrettelsene av andre iranere som våget å demonstrere mot deres autoritære regjering.

«Den iranske ambassadøren (i Oslo) er invitert til å komme til UD (utenriksdepartementet) i morgen (tirsdag),» Guri Solberg i Utenriksdepartementet Det sier (UD) til avisen TB Mandag.

Dette er ikke første gang ambassadør Alireza Yousefi er innkalt for å lytte til Norges sterke innvendinger mot Irans harde behandling av demonstranter, som har protestert i flere måneder etter døden til 22 år gamle Mahsa Amini, da hun ble holdt i arrest. av det såkalte «moralpolitiet». Hun ble arrestert for angivelig å ha unnlatt å bruke hodeskjerfet i samsvar med religiøse regler.

Danmark og Nederland ringte også sine respektive ambassadører fra Iran, og paven fordømte Irans bruk av sin dødsstraff under en årlig audiens mandag. Tidligere på dagen ba han Iran om å vise større respekt for kvinner, mens Tyskland ba om nye sanksjoner mot Iran like etter at tre andre demonstranter ble dømt til døden. Iranske religiøse myndigheter har også foreslått amputasjoner som en måte å skremme demonstranter til taushet.

«Vi er vitne til utrolig brutalitet fra iranske myndigheter,» Det sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge, til avisen Dagsavis allerede før de siste nyttårshenrettelsene.Amnesty har støttet protestkampanjer i Norge, og Egenæs er glad for at den norske regjeringen har fordømt de beordrede henrettelsene som siden har steget til 17.

– Vi er glade for at utenriksminister Anniken Huitfeldt har fordømt henrettelsen av demonstranter i Iran, sa Egenæs, men det er ikke nok. Norske myndigheter må også komme med en konkret reaksjon (som egne sanksjoner) mot Iran. Amnesty hadde tidlig mandag ettermiddag samlet inn 52.426 underskrifter fra nordmenn som protesterte mot henrettelsene.

Protestbølgen som startet i september, spredning nasjonalt og internasjonalt viser fortsatt få tegn til topp. Det var stille utenfor den iranske ambassaden i Oslo mandag ettermiddag, hvor det jevnlig fant sted protester, men en symbolsk demonstrasjon av den velstående norske investoren Christian Ringnes var fortsatt på plass. Han har en kopi av «Fearless Girl»-statuen installert utenfor New York Stock Exchange i 2017, og han installerte opprinnelig sin egen versjon utenfor Grand Hotel sitt i Oslo sentrum under den internasjonale kvinnedagen i 2018. I november flyttet Ringnes henne imidlertid «Fearless Girl»-statue til et sted rett overfor den iranske ambassaden, hvorfra hun ser ut til å håne og trosse iranske tjenestemenn.

En hijab ble til og med i utgangspunktet viklet rundt armen på statuen. Hijaben forsvant mandag, men statuen står på plass og fikk bred støtte fra mange nordmenn. – Jeg hadde aldri trodd en så liten gest ville bety så mye for så mange mennesker, sier Ringnes til avisen. Avisa Oslo. Han innrømmer at flytte statuen til sin nye plassering i gaten kalt Drammensveien (som fungerer som «Embassy Row» i Oslo) var ikke hans idé, men han likte den og bekreftet at den fungerte som hans egen protest mot Irans behandling av demonstranter.

Embedsmenn i ambassaden kalte plasseringen av statuen «skammelig», og satte ikke pris på direkte kritikk fra Stortingets talmann, Masud Gharahkhani. Familien hans kom til Norge som flyktninger fra Iran og han uttalt flere ganger på sosiale medier mot det iranske regimet, dets manglende toleranse for kritikk og dets rene brutalitet. Uttalelsene hans fikk den iranske regjeringen til å kalle den norske ambassadøren til matten i Teheran minst to ganger.

Utenriksminister Huitfeldt insisterte allerede i november, da hun også ringte den iranske ambassadøren og sa til avisen. postkontor den gang at «vi er ekstremt bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Iran, og tar regelmessig opp sin praksis med dødsstraff direkte med iranske myndigheter og i FN».

Norge har også vedtatt EU-sanksjoner mot høytstående tjenestemenn i Iran, men det var Gharahkhani som trakk mest oppmerksomhet for uttalelser som: «en leder skal ikke undertrykke folket i et land, må ikke slå ham, må ikke drepe ham». Mens noen parlamentsmedlemmer var bekymret for at han overskred sin periode som høyttaler, applauderte andre ham og var stolte av ham.

«Vi er heldige som har Masud Gharahkhani blant oss,» skrev forfatter og kunstner Elisabeth Jørgensen Singh i Dagsavis sist høst. «Han tør å handle, heve stemmen og si hvor mye det iranske folket har lidd nok nå. Han konfronterte lederne av den islamske republikken direkte og sa «nok er nok nå». Det er tydelig, la hun til, og på norsk, engelsk og familiens innfødte persisk som iranske ledere kan forstå.

Mange andre iranere bosatt i Norge hevet også stemmen i en rekke protester de siste månedene at noen nå lover å fortsette frem til det iranske regimets fall. De trosset raid, kulde og snø for å vifte med flagg og bannere og marsjere gjennom Oslo sentrum og mange andre norske byer. De representerer ulike etniske grupper i Iran som kurdere, persere og balutsjer, men forenes i sine oppfordringer om å styrte det religiøse regimet som de sier bryter så mange menneskerettigheter.

– Dette er første gang på mer enn 40 år at det iranske folk er så samlet om dette, sa Noshin Rad (31) til NRK ved en annen protest forrige måned. Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights i Norge, mener Mahsa Aminis død bare var halmstrået som brakk ryggen til kamelen.

– Folk er lei av dette undertrykkende regimet, sier han til NRK.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund