EU og Sveits har satt seg som mål å bli klimanøytrale innen 2050 og redusere sine klimagassutslipp til netto null. For å nå dette målet er det nødvendig med store investeringer i elektrisitetsproduksjon fra fornybar energi, elektrisitetsnett, lagringskapasitet og annen klimarelatert infrastruktur. Frem til nå har det imidlertid vært uklart hvor mye investeringer som vil være nødvendig i løpet av de neste 15 årene og hvilke områder som er viktigst.

Dette kunnskapshullet er nå fylt av en metastudie av ETH-professor Bjarne Steffen og Lena Klaaßen, som nylig ble publisert i Nature Climate Change. Forfatterne konkluderer med at det å oppnå netto null vil bli satt i fare hvis €302 milliarder årlig ikke klarer å drive klimarelatert infrastruktur i Europa i løpet av de neste to årene.

En tredjedel ekstra investering er nødvendig

«Investeringer i grønn infrastruktur må snarest øke med €87 milliarder i året sammenlignet med nivåene de siste årene. Dette er en økning på mer enn en tredjedel, sier førsteforfatter Klaaßen, doktorgradsstudent i Climate Finance and Policy Group ved ETH Zürich. Selv om penger er lett tilgjengelig – gitt størrelsen på europeiske aksje- og obligasjonsmarkeder – er hovedutfordringen å få på plass den nødvendige politiske politikken raskt nok til å sikre at kapital flyter til de riktige prosjektene.

ETH-forskere trakk på 56 relevante teknologi- og investeringsstudier fra akademia, industri og offentlig sektor. De fokuserte på EU-land, men vurderte også data fra Storbritannia, Norge og Sveits. Generelle europeiske trender er derfor også relevante for Sveits.

Tre områder er spesielt viktige

Den mest spektakulære økningen i investeringsbehovet gjelder produksjon av elektrisitet fra fornybar energi. «For å fremme avkarboniseringen av alle områder av livet, må rundt 75 milliarder euro investeres i sol- og vindkraftverk de neste årene. Dette er 24 milliarder euro mer per år enn den siste tiden, legger Steffen til.

Situasjonen er tilsvarende i utbygging av distribusjonsnett og jernbane. Også i disse områdene er det nødvendig med 40 til 60 % ekstra pengestrømmer sammenlignet med perioden 2016-2020 for å utvikle elektrifisering og skifte trafikk fra vei til jernbane.