OSLO, 31. oktober (Reuters) – Norge vil sette sin hær i høy beredskap fra tirsdag, flytte mer personell til operative oppgaver og styrke rollen til en rask mobiliseringsstyrke som svar på krigen i Ukraina, sa regjeringen mandag.

Norge vil også søke å stille med sin nye flåte av USA-laget P-8 Poseidon ubåtjaktende maritime patruljefly i et raskere tempo enn opprinnelig planlagt, sier forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen.

Varslingsskalaen som hæren opererer på er imidlertid klassifisert, og regjeringen nektet å gi detaljer om nivået.

Ingen konkret trussel mot Norge utløste beslutningen, sier Kristoffersen til Reuters, men det var snarere summen av «usikkerhetsfaktorer» som førte til at myndighetene økte landets militære beredskap.

«Vi har sett en eskalering (av krigen) i Ukraina, vi (Norge) trener ukrainske styrker, krigen i Ukraina har endret seg med russisk mobilisering,» sa han i et intervju.

«Og samtidig hadde vi en gasseksplosjon i Østersjøen og droneaktivitet på Nordsjøplattformene.»

Det høye nivået forventes å vare et år, «kanskje mer», la Kristoffersen til.

OFFSHORE PLATTFORMER

Norge satte først inn militæret sitt for å beskytte offshoreplattformer og landanlegg etter lekkasjer på Nord Stream-rørledninger 26. september i svensk og dansk farvann og fikk støtte fra de væpnede styrkene i Storbritannia, Nederland, fransk og tysk.

Landets sikkerhetspoliti arresterte en mistenkt russisk spion i forrige uke og er også involvert i å beskytte gasseksporten, avgjørende for Europas energiforsyning denne vinteren.

NATO-medlemmet Norge deler en nesten 200 km (125 mil) landgrense med Russland i Arktis, samt en omfattende maritim grense.

Den nordiske nasjonen med 5,4 millioner mennesker er nå også den største eksportøren av naturgass til EU, og står for rundt en fjerdedel av all EU-import etter et fall i russiske strømmer.

«Fortsettelsen av krigen i Ukraina, Russlands forsøk på å svekke (internasjonal) støtte til Ukraina gjør at alle land i Europa må anse seg utsatt for hybride trusler. Inkludert Norge.» Det sier statsminister Jonas Garh Stoere til Reuters.

Forsvaret vil bruke mindre tid på trening og mer tid på operative oppgaver. Heimevernet, en rask mobiliseringsstyrke, vil spille en mer aktiv rolle.

Luftforsvaret hadde avlyst trening i USA med sine F35 jagerfly, og foretrekker å beholde dem i Norge, sa Kristoffersen.

Rapport av Gwladys Fouché; Skrevet av Terje Solsvik; Redigering av John Stonestreet, Alison Williams og Alex Richardson

Våre standarder: Thomson Reuters Trust-prinsipper.