LONDON (ICIS) – Når 2023 begynner, er det få analytikere som vil kunne se tilbake på de tumultariske hendelsene året før med en luft av «I told you so».

Men av de tre integrerte olje-, gass- og petrokjemiske gruppene i Sentral- og Øst-Europa (CEEC), er det en som kan diskutere den viste stor fremsyn ved å akselerere sin energisikkerhetstilnærming for flere år siden, intensivere jakten på ikke-russiske olje- og gassforsyninger med en viss hast: Polens PKN Orlen.

Polen, og i forlengelsen statskontrollerte regionale goliat Orlen, hadde lenge advart om at Russland ikke var til å stole på. Mens noen observatører hånet det de så som en viss polsk paranoia over den russiske bjørnen i øst, oppsøkte Orlen hardnakket alternative hydrokarbonleverandører.

«PKN Orlen er definitivt i den beste posisjonen mot [Austria’s] OMV og [Hungary’s] MOL, ettersom det lyktes i å sikre alternative kilder til råoljeforsyning, nemlig Saudi Aramco oljeforsyning Kontrakt«Bemerker Oleg Galbur, analytiker ved Raiffeisen Centrobank (RCB).

«I tillegg, med starten av Baltic Pipe-rørledningen som bringer naturgass fra Norge og et høyere volum flytende naturgass [LNG] under kontrakt med Qatar og USA har Polen sikret gassforsyningen for fremtiden, la han til.

Når det gjelder OMV, mens selskapet kan være takknemlig for å ha liten eksponering for russisk oljeforsyning før krigsutbruddet i Ukraina i slutten av februar, er situasjonen med naturgassinnstrømning noe vanskeligere.

I mange tiår fungerte OMV som motpart til Gazprom, ansvarlig for å levere russisk gass til Østerrike.

Som Galbur observerte: «Med den drastiske reduksjonen av russiske gassforsyninger til Østerrike [with
ramifications of the war playing out]OMV må dekke differansen ved å kjøpe gass på spotmarkedet til en betydelig høyere pris, noe som resulterer i et tap på rundt 50 millioner euro per måned siden Nord Stream 2-rørledningen ble kuttet i slutten av mai.

Russisk olje er i mellomtiden den store hodepinen for MOL. Det representerer 30 til 40 % av råoljen som behandles i raffineriene i Ungarn og Slovakia.

EU-kommisjonen har gitt dispensasjoner som lar MOL og dets slovakiske datterselskap Slovnaft importere russisk råolje i rørledninger, men det er uklart hvor lenge de vil bli holdt på plass.

Det kommende året bør selvsagt ikke gå tom for dynamikken til fornybar energi, og igjen er det Orlen som drar nytte av en strategi som tilfeldigvis materialiserer seg i en tid da Europa må fordoble sin energisikkerhet og omstillingsarbeid.

På slutten av 2022 svelget ORLEN Group, Polens fremste raffinør, i hovedsak to andre statskontrollerte selskaper, nemlig landets nest største raffinør Grupa Lotos og olje- og gass lete- og produksjonsselskap, gass- og gassdistribusjon. PGNiG.

Ved å gjøre det ble det den største drivstoff- og energigruppen i CEE, og det noen kritikere har beskrevet som en «statlig chaebol» (et plutokrati eller monopol), eller Leviathan.

Den beheftede statusen burde gi ORLEN potensialet for kapitalutgifter og markedsdominans til aggressivt å forfølge ambisiøse energiplaner innen områder som vind, sol og kjernekraft, selv om basert analytiker Tamas Pletser i Budapest hos Erste Investment uttrykte en viss bekymring for at målet om å drive tre selskaper jevnt som man kan vise seg å være unnvikende, mens involvering av politikere i enheten kan forstyrre sunne forretningsvalg.

«Jeg tror det store spørsmålet er hvor raskt integreringen av disse tre selskapene kan skje. De er alle store selskaper med forskjellige holdninger, IT, lederskap, etc.,» sa Pletser.

«Hovedrisikoen er politisk: vil polske regjeringer bruke midlene til de fusjonerte selskapene til politiske formål? Ettersom den nye enheten vil ha en statlig eierandel på 50 %, er dette etter mitt syn en klar risiko. »

Med rekordhøye gasspriser sett i fjor korrelert med effekten av krigen på markedet, har gjødselselskaper i Sentral- og Øst-Europa slitt med å få tilstrekkelig sjenerøse statlige subsidier, av hensyn til matsikkerhetå la bøndene opprettholde sine kjøp av gjødsel som nødvendigvis selges til høye priser.

Denne kampen – for produsenter som Polens Grupa Azoty og AnwilUngarn
Azotemuvek og Interagro i Romania og Kroatia Petrokemija – forventes å fortsette i 2023.

«Jeg ser gjødselanlegg fortsatt opererer med begrenset kapasitet, eller i av/på-modus avhengig av prisen på naturgass. På den annen side er det et rekordstort importvolum på vei til Europa. Så det vil være nok gjødsel, men prisene vil definitivt være høye for bøndene, sa Pletser.

Blant mengden av kjemiske selskaper i regionen som føler varmen blant høye energipriser, kan en å se i det kommende året være Romanias Chimcomplex Borzesti.

De omfattende vekstplanene fikk et slag i september da selskapet diskuterte den vanskelige situasjonen i Brann 396 ansatte.

Blant anleggene i verdensklasse som ble tatt i bruk i 2023, er Azotys propandehydrogenerings- (PDH) og polypropylen- (PP)-anlegg i det nordvestlige Polen. på grunn av lansering i første halvår.

Alt i alt, men med regionen plaget av vedvarende usikkerhet rundt krig og den påfølgende økonomiske nedgangen, er det en modig analytiker som holder seg til timeplanene og ruller ut mange sikre spådommer.

Forhåndsvisning av Will Conroy