«Det viktige er at det er mange aviser, med mange forskjellige mennesker som kontrollerer dem, så det er en rekke synspunkter, så det er et valg for publikum.»

– Rupert Murdoch

(The Center Square) – Soldiers of the Press var en radioserie som gikk fra 1942 til 1945 for å vise frem bidragene fra United Press-journalister under andre verdenskrig. Disse showene inneholdt krigskorrespondenter på alle aksjonssteder gjennom hele krigen. Disse virkelige dramaene var innkapslinger av deres øyenvitneberetninger bak fiendens linjer i Japan, New Guinea, Kina, Tyskland og Italia.

Hver av disse krigskorrespondentene fortjener en plass i historien for deres engasjement, deres tapperhet og deres vilje til å «fortelle det som det var fra frontlinjen». Disse tøffe journalistene blir fremstilt som menneskene de var. Krigskorrespondenter kjente til risikoen ved oppdraget deres, og mer enn 60 journalister døde i tjenesten sammen med menn og kvinnelige stridende hvis historier de rapporterte.

Ernie Pyle var den mest kjente amerikanske journalisten som dekket andre verdenskrig. Han rapporterte fra frontlinjen og unngikk kuler for å få ekte historier. Den 18. april 1945 ble Pyle drept på Ie Shima av en snikskytter. Han ble gravlagt på Punchbowl National Cemetery på Hawaii sammen med sine andre krigshelter.

Da International Federation of Journalists publiserte sin første årlige rapport om journalister drept i 1990, var det få som forventet at listen over drepte journalister ville fortsette å vokse 30 år senere. Disse tallene minner om det Ernie Pyle sa: «Du er aldri trygg i en krigssone.

«Frilansjournalister er de mest sårbare fordi de jobber alene uten hjelp.» – Asne Seierstad

I følge Committee to Protect Journalists (CPJ) ble 67 journalister drept i 2022. Det er en økning på 30 % fra i fjor. Russlands krig i Ukraina, kaos på Haiti, voldskriminalitet i Mexico og responsen på sivile protester har bidratt til en kraftig økning i antall drepte journalister i år.

International Federation of Journalists (IFJ) har telt 385 journalister som for tiden er fengslet for sitt arbeid, med det høyeste antallet i Kina, Hong Kong, Myanmar, Tyrkia og Iran. Det er en økning på 30 journalister sammenlignet med fjoråret. Mange vil bli der i årevis fordi de bare prøver å rapportere nyhetene.

Med antallet drap på mediearbeidere økende, oppfordrer IFJ regjeringer til å gjøre mer for å beskytte journalister. Manglende handling styrker de som undertrykker informasjon og undergraver folkets evne til å holde ledere ansvarlige.

«Uten bedre beskyttelse for journalister, begrenser det folks mulighet til å hindre deres ledere i å misbruke sin politiske makt». – Antoine Bellanger

Knut Dörmann, fra IFJs juridiske avdeling, sa at gjeldende Geneve-konvensjonsbestemmelser angående rettighetene til journalister i konfliktsoner ikke håndheves. Han sa at angrep på journalister i konfliktsituasjoner er internasjonale krigsforbrytelser, men regjeringer ignorerer internasjonal lov.

«Uansett hvor mange regler man blir enige om, håndheves de ikke under en krig». – Suzy Kassem

CPJ har satt sammen en liste over de farligste landene for journalister. Disse er Eritrea, Nord-Korea, Saudi-Arabia, Etiopia, Aserbajdsjan, Vietnam, Iran, Kina og Myanmar. Syv av disse landene er også de verste fangevokterne, ledet av Kina og Myanmar med 105 journalister i fengsel ifølge CPJs årlige opptelling. De fleste fengslede journalister rundt om i verden er siktet for anti-statlige forbrytelser.

Journalisters sikkerhet er en vesentlig forutsetning for realiseringen av den universelle og umistelige retten til ytringsfrihet, som fastsatt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Men menneskerettigheter og demokrati er bare garantert hvis journalister kan jobbe fritt og uten frykt for politisk forfølgelse, vold, trusler, statlig overvåking og trusselen om sensur.

Demokratiet er truet over hele verden, ettersom demokratier møter utfordringer innenfor og utenfor sine grenser. Offentlig mistillit og myndighetenes manglende evne til å arbeide for folket oppildner politisk polarisering, som lar ledere undergrave pressens plikter. Politikere og media bruker selektiv sensur for å gi mer makt til ett parti enn et annet, noe som ødelegger tilhengerne av demokratiet.

I USA fortsetter fiendskapen mot journalister å vokse etter hvert som flere sensursaker har kommet frem over liberale medier som «dreper historier» for demokrater under valget. Det svekker folks mening om media og reduserer vår troverdighet i stor grad overfor andre nasjoner.

Verden har alltid sett til Amerika for å hjelpe til med å beskytte frihet og demokrati. Amerikanske journalister hadde satt standarden for å rapportere faktahendelser under andre verdenskrig. Men mye har endret seg siden den gang. Medierangeringer i World Press Freedom Index viser en kraftig nedgang i ytringsfriheten i mange demokratier rundt om i verden. Dette inkluderer USA, som falt til nummer 45.

Europeiske nasjoner dominerer WPF-rangeringen med mest pressefrihet. Norge ble nr. 1 og Sverige ble nr. 2. Nederland, Finland og Sveits rundet de fem beste. Canada rykket opp fire posisjoner til 18. plass og ble rangert som å ha et «godt» pressefrihetsklima.

I motsetning til Kina, Nord-Korea, Saudi-Arabia, Vietnam, Iran, Myanmar og andre land hvor mediejournalister blir sensurert av myndighetene og journalister bokstavelig talt frykter for livet, nyter journalister i USA ubegrenset pressefrihet uten frykt for represalier. Men du ville aldri vite det.

Alle visste allerede at sosiale medier, TV og fishwrap sensurerte konservative ved forrige valg. Offentlige skoler og universiteter sensurerer ytringsfrihet for å støtte den pro-progressive plattformen over hele Amerika. Dette fremmer også utvidelsen av sosialismen.

FDR fortalte oss: «Vi har ingenting å frykte enn frykten selv. Mange mainstream nyhetsmediereportere sliter med de institusjonelle tikkene og fryktsomhetene som gjør «balansen» til et falskt idol. De fleste journalister er liberale i sosiale spørsmål som abort, våpenkontroll og til og med evolusjon. Og det meste av arbeid for selskaper som drives av unge liberale høyskolekandidater som har blitt undervist republikanere, er rart, skummelt og en trussel for dem. Derfor er journalister like liberale som mennene som eier dem.

I en tid da journalistikk var en lidenskap, ikke et yrke, ble USA beundret og sett på som en nasjon som skulle etterlignes for sin modige innsats for å si fra og opprettholde beundringsverdige prinsipper gjennom handlinger for å beskytte ytringsfriheten og demokratiet i verden . Men i dag har Amerika senket listen for ytringsfrihet for å legge til rette for progressiv idealisme, som påvirker ytringsfrihet over hele verden.

I dag vil de fleste amerikanske journalister aldri sette pris på pressefriheten før de mister den. Hvis du spør de fleste journalister hvem Ernie Pyle var og hva han gjorde for frihet og demokrati, ville de fleste si at han var en klønete fyr på Andy Griffith-showet som eide en bensinstasjon og også ble med i hæren.

«Jeg vil ikke si at avisene feilsiterer meg, men noen ganger lurer jeg på hvor kristendommen ville vært i dag hvis noen av disse journalistene hadde vært Matteus, Markus, Lukas og Johannes.» – Barry Goldwater