Norske startup-interessenter samlet denne uken kl Oslo Innovation Week å diskutere hvordan man kan skalere effektive løsninger og overvinne flaskehalser for å ligge i forkant av klimateknologispillet.

Oslo Innovation Week er et samarbeid mellom offentlige og private, startups og bedrifter, lokale og globale virksomheter. Konferansen har vært støttet siden 2005 av Oslo kommune, med mål om å tilby bærekraftige forretningsløsninger til FNs bærekraftsmål.

I følge dataaggregatornettstedet Datawrapper, Norge er landet som er minst sårbart for klimaendringer, samtidig som det er det dyktigste til å klare å beskytte seg mot ekstreme klimatiske katastrofer. Dette kan innebære politikk og initiativer for å redusere klimaendringer, men også øke investeringene i å finne teknologiske løsninger for å unngå klimaendringer.

Klimateknologier og rene teknologier refererer til teknologier som reagerer på klimakrisen med prosjekter fokusert på å redusere utslipp og avfall, redusere og tilpasse seg klimaendringer. Ettersom verden går over til fornybare energikilder, tiltrekker rene teknologier flere og flere investeringer ettersom landet avleder kapital fra oljesektoren. «Cleantech mottok mer enn tre ganger så mye kapital i 2020 som det gjorde i 2019, og tiltrakk seg nesten dobbelt så mye investeringer,» sa Victoria Marie Everssen, varaordfører for offentlig eierskap og forretningsutvikling i Oslo by, under åpningsseremonien. av Oslo Innovation Week.

«Nye virksomheter spiller en viktig rolle i å bli grønn. Og hvis vi skal nå målene våre, er vi avhengige av nye løsninger og innovasjon, fortsatte hun.

Det sentrale temaet i år er «Scaling for Global Success»: Målet for norske bedrifter er å finne måter å vokse utover landegrensene.

Norges konkurransefortrinn, spesielt i forhold til den mer kjente Silicon Valley, er basert på den såkalte «nordiske modellen», som lar talent finne balanse mellom arbeid og privatliv, høyere lønn og et tryggere miljø å leve i.

Fra noen få co-working spaces i sentrum født for mer enn ti år siden, har startup-hubene nå mangedoblet seg, og nådd rundt femti akseleratorer, industriklynger og co-working spaces i byen.

«Støttesystemet rundt startups er ekstremt sterkt for å hjelpe oss med å være klare for markedet,» sa Ingrid Dynna, administrerende direktør i Nei min, en oppstart som utnytter kraften til sopp. Ved et arrangement avholdt kl Polyteknisk ForeningNorsk Polyteknisk Selskap, la hun til at bortsett fra investeringsselskaper øker offentlige midler til lokale initiativ og forskningssentre jevnt.

Men det gjenstår utfordringer for klimastartups som NoMy, som er et kapitaltungt selskap fordi det, som en «hardware»-startup, lager et ekte patentert produkt: «De fleste venturekapitalister er mer villige til å investere i lavrisikoinvesteringer som klima oppstart. produsere programvare som gir raskere avkastning på investeringen,» fortsatte Dynna, «de trenger å støtte maskinvareselskaper på den lange reisen.

For Bjørn Simonsen, administrerende direktør i det første grønne investeringsselskapet notert på Oslo Børs Ren sagaFor at Norges klimateknologiske økosystem skal fortsette å trives, må investorer være bedre informert om industrien de investerer i og forstå at maskinvarebedrifter kan kreve lange utviklingssykluser, men kan ha et stort potensial for å lindre klimaproblemer og få til reelle systemendring .

Noen norske investeringsselskaper innretter seg nå etter denne visjonen: «Vi kan ikke bare løse klimaproblemet ved å investere i programvare», sa Nina Heir, administrerende direktør for klima i investeringsselskapet Katapult Accelerator. .vKatapult lanserte nettopp et nytt akseleratorprogram for 23. skalerbare teknologistartups: «Vi valgte ut over 1900 selskaper fra 64 land, og av de utvalgte er 90% maskinvareselskaper,» fortsatte Heir. Blant dem er en østerriksk mobilitetsstartup skinnende sykler forsyning av elektriske leveringslastesykler, italiensk kraftprosjekt Det er et insekt produksjonen av akvakulturfôr ved bruk av sirkulære metoder og den estiske emballasjeoppstarten Dekompresjonsteknologi produksjon av miljøvennlige vannløselige emballasjeløsninger.

Utover å endre investeringer og utdanne sin investorbase, har Norge også som mål å gjøre grønne investeringer bærekraftige ved å finne konkrete og transparente måter å måle effekten av miljø-, sosiale og styringsmål (ESG), rammeverket som hjelper investorer med å navigere og screene investeringer. «Bedrifter kan ikke lenger bare kompensere for innsatsen, de må ta reelle klimatiltak og investere i løsninger,» sa Nito Simonsen, medgründer av ClimatePoint, en plattform og et innovasjonsselskap som hjelper bedrifter med å skaffe de mest virkningsfulle løsningene på miljøet, etter å ha målt klimapåvirkningen og prognosert investeringene sine takket være et innovativt målesystem. Målet er å sikre at ESG ikke bare skal være en rapporteringsøvelse og at bedrifter ikke vil bruke ESG utelukkende for å oppnå fordeler i forhold til sine konkurrenter.

Over 25 000 deltakere ble med på Oslo Innovation Week, som avsluttes i dag med det tradisjonelle arrangementsformatet med 100 pitches, der en jury av investorer og startup-gründere vil velge ut over 100 startups rundt om i verden og vil dele ut en pengepremie på $18 500 for oppstarten for å fortsette stigen reise og forhåpentligvis forvandle seg til en klimaenhjørning.