En høytstående norsk tjenestemann sa at «noe samarbeid» med Russland om fiskeri var nødvendig på grunn av deres status som naboland, ettersom det oppsto en tvist mellom EU, Storbritannia og Norge om fiske, påstander om at London og Oslo står på Moskvas side. om fiskeri i det nordøstlige Atlanterhavet.

Ifølge en rekke kilder brøt påstandene ut på et nylig fiskerimøte i London, hvor EU-kommisjonen anklaget Norge for å stille seg på linje med en «aggressor» som direkte utfordret EUs interesser.

Det er underforstått at EU-kommisjonen fortalte medlemslandene denne uken at Norge og Russland nylig har signert en avtale som forplikter dem til å innta felles posisjoner i fiskeriforhandlinger, ofte i direkte opposisjon til EU.

Tjenestemenn mener også at avtalen kan bety at russiske fiskeriinspektører går ombord på EU-fartøy.

Kontroversen reflekterer økende spenninger mellom EU og Norge – og i forlengelsen Storbritannia – om fiskeri siden Storbritannia forlot EUs felles fiskeripolitikk (CFP).

Oslos påståtte nærhet til Russland på fiskeområdet har økt anten ytterligere.

Intern EU-korrespondanse avslører økende utålmodighet med Norge i fiskerispørsmål siden 2017, med medlemsland som har anklaget Norge for å forsøke å øke tilgangen til EUs farvann og samtidig begrense fartøytilgangen fra EU til norske farvann.

I mellomtiden mener noen EU-medlemsstater at Storbritannia har rykket nærmere Norge når det gjelder fiske etter Brexit, og i forlengelsen undergraver dets harde anti-russiske holdning over invasjonen av Ukraina.

Dette er sterkt bestridt av Storbritannia.

Det er underforstått at på et møte med embetsmenn i EUs medlemsland denne uken fortalte EU-kommisjonen diplomater at Norge holder tilbake en politisk avtale med Brussel inntil EU overholder «avtaler Norge-Russland bilaterale avtaler».

Et orienteringsnotat sa at EU-kommisjonen gjorde oppmerksom på det faktum at EU har «suspendert alt samarbeid med Russland, også på fiskeriområdet» mens Norge og Færøyene har fortsatt samarbeidet med Moskva.

Kontroversen kommer på et spesielt følsomt tidspunkt ettersom EU i økende grad er avhengig av norsk gass for å kompensere for kuttede energiforsyninger fra Russland.

EU sitter også fast i bilaterale forhandlinger med Norge om det følsomme spørsmålet om makrellkvoter.

Medlemslandene er delt i om de skal presse på for sterkere handling mot Norge. En embetsmann i medlemslandet sa på møtet denne uken at Norges tilgang til det indre markedet bør være betinget av bedre fiskerisamarbeid.

Irske fiskeriorganisasjoner har også lenge klaget over at Norge søker bedre tilgang til irsk farvann, og Oslo er også anklaget for ensidig å sette en altfor høy makrellkvote for å kompensere for tapet av tilgang til britiske farvann etter Brexit.

Ting ser ut til å ha kommet på spissen på slutten av et ukelangt møte i London forrige måned av North East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC), et internasjonalt forum som består av Storbritannia, Norge, Russland, EU, Færøyene og Grønland.

Organisasjonen regulerer fisket i Nordøst-Atlanteren.

Siden Brexit har Storbritannia deltatt i NEAFC som en uavhengig kyststat.

På det normalt udramatiske og tekniske møtet brøt det ut en strid da Storbritannia ifølge EU-tjenestemenn uventet støttet et norsk forslag som lenge har vært støttet av Russland.

En offisiell tilstedeværende sa at møtet «tok fyr» på grunn av et teknisk tiltak knyttet til rekefiske.

Norge og Russland har i flere år i fellesskap forsøkt å forby bruk av såkalte rekeoppsamlingsposer.

Deres innvendinger er basert på miljøhensyn, men EU argumenterer for at dette er en metode for å begrense EUs fiskefartøy i internasjonalt farvann.

Tjenestemenn sier at mens Norge og Russland tradisjonelt har foreslått forbudet i fellesskap, ble det denne gangen bare foreslått av Norge. EU-tjenestemenn sier imidlertid at det for all del var et felles forslag.

EU-kommisjonen har presset Norge gjennom hele uken til å droppe utspillet fordi det neppe vil få nok støtte.

Det er underforstått at komiteen under ordvekslingene på NEAFC-møtet anklaget Norge – medlem av NATO – for å fremme russiske interesser.

Et internt notat lyder «[the Commission] var ganske faste i sin fordømmelse av [Norway] for deres samarbeid med [Russia] i krigstid».

EU-kommisjonen skal også ha klaget over at russiske fiskeriinspektører i henhold til en nylig bilateral avtale mellom Russland og Norge har rett til å bli plassert på norske patruljebåter – og omvendt – noe som betyr at russiske inspektører i teorien kunne gå om bord på EUs fiskefartøy.

Tjenestemenn uttrykte imidlertid også overraskelse da Storbritannia stemte for, sammen med Norge og Russland, og mot EUs holdning til rekeinnsamlingsposer.

«De stemte mot EU i et spørsmål som ikke direkte angår dem,» sa en EU-tjenestemann. — De har aldri brukt samleposen, de deltar ikke i disse fiskeriene.

NEAFC-utbruddet tok raskt en politisk vending.

Komiteen skal ha tatt opp saken med både den britiske EU-ambassadøren Lindsay Appleby og den norske ambassadøren Rolf Einar Fife.

EU-ambassadør i Storbritannia Pedro Serrano skulle kontakte FCDO i London angående saken, sa tjenestemenn. Norske ambassader i EU skal også ha reist strid på politisk nivå.

London har avvist ethvert forslag om at Storbritannia har stilt seg på Russlands side i samtalene.

«Storbritannia har støttet flere forslag under samtalene for å hjelpe til med å administrere bestandene bærekraftig i Nordøst-Atlanteren, men har ikke tilbudt støtte til Russland,» sa en talsperson for Storbritannia til AFP. RTE News.

London hevdet at de hadde informert EU uker i forveien om sine intensjoner om å støtte det norske forslaget, og påpekte at de hadde forbudt bruk av rekeoppsamlingsposer i egne farvann.

Forbudet mot rekeoppsamlingsposer trådte imidlertid først i kraft i januar i år.

Mistanken fra enkelte EU-tjenestemenn er at Storbritannia har rykket nærmere den norske posisjonen – og i forlengelsen den russiske posisjonen – for å få gunstig tilgang til norske farvann, spesielt rundt den norske øya fra Svalbard.

Storbritannia benekter dette på det sterkeste.

I desember undertegnet Storbritannia og Norge en avtale som tildeler Storbritannia 6,5 ​​millioner kilo svalbardtorsk mot at norske fartøy sikret seg en fiskekvote i Nordsjøen.

Avtalen lar Storbritannia fange syv millioner kg arktisk torsk verdt rundt 16 millioner pund.

Ifølge et internt EU-notat avsto Storbritannia, Norge og Danmark (på vegne av Færøyene og Grønland) eller stemte mot EUs posisjon og/eller for posisjonen Russian i seks tekniske spørsmål under NEAFC-møtet.

Storbritannia har hevdet at bare fordi det stemmer med Russland, betyr det ikke at det innretter seg i russiske spørsmål, og påpeker at det har stemt med EU om en rekke spørsmål under det ukelange møtet i London.

Men sinne over Norges angivelige nærhet til spesielt Russland vokser i Brussel.

Ifølge et internt EU-notat inneholdt den nylige avtalen mellom Norge og Russland om fiskeriforvaltning en klausul «som forplikter begge parter til å stemme mot EU».

Det er underforstått at komiteen har bedt medlemslandene om å bringe saken inn på utenriksnivå.

I følge en delegat fra et EU-medlemsland som deltok på NEAFC-samtalene i London: «De har blitt enige seg imellom – og har faktisk det skriftlig – at de vil jobbe sammen med det formål å forby [shrimp] samlepose.

«EU understreket [at the NEAFC meeting] det er ikke bra. [The commission was suggesting] at Norge var en avtalepart som samarbeidet direkte med en overgriper, direkte mot EUs interesser og at det ikke lenger bare var et fiskerispørsmål.»

Norsk svar

I en uttalelse til RTÉ News sa norsk statssekretær for fiskeri Vidar Ulriksen at Norge har samarbeidet bilateralt med Russland i nesten 50 år om bærekraftig fiske i Norskehavet og Barentshavet, men at de fleste bilaterale kontaktene med Russland etter invasjonen av Ukraina har vært. frossen.

«Vår geografi krever et visst samarbeid på grunn av vår status som naboland. Dette inkluderer søk og redning til sjøs, kyst- og grensekommunikasjon og forvaltning av delte fiskebestander i Den Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission», erklærte han.

Ulriksen sa at bruken av oppsamlingsposer i rekefisket har økt mengden bifangst av ikke-mål, underdimensjonerte og ungfiskearter, som ikke regnes med i kvoten til hver enkelt stat og dermed bidrar til uholdbar utnyttelse av disse bestandene.

Han sa utveksling av russiske og norske inspektører har vært en del av felles forvaltning av delte fiskebestander under Den russisk-norske felles fiskerikommisjonen i flere tiår.

– Ingen russiske inspektører har vært om bord på EU-fartøy i farvann under norsk jurisdiksjon siden Russlands invasjon av Ukraina, sa han.