Fredag ​​ettermiddag vil mer enn 2000 eksperter avslutte en uke med samtaler om plastforurensning på en av de største globale samlingene noensinne for å ta opp det selv ledere i plastindustrien kaller en krise.

Det var det første møtet i en FN-komité satt ned for å utarbeide det som skal være en landemerketraktat for å få slutt på plastforurensning rundt om i verden.

«Hvis vi ser om 30 år, kommer vi til å ha fire ganger så mye plast. Vi er i en ekstremt uheldig situasjon. Så du må ha en helhetlig tilnærming til dette, sa Björn Beeler, som var på møtet som internasjonal koordinator for International Pollutant Elimination Network, eller IPEN.

Hele strender på det som en gang var jomfruøyer er nå dekket av søppel. Å undersøke en tilfeldig håndfull sand mange steder avslører plastbiter.

FNs miljøprogram holdt møtet mellom den mellomstatlige forhandlingskomiteen i en by kjent for sine strender, Punta del Este, Uruguay, fra mandag til fredag.

Delegater fra over 160 land, representanter for plastindustrien, miljøKunstnere, vitenskapsmenn, søppelplukkere, stammeledere og andre berørt av forurensning deltok personlig eller virtuelt. Søppelplukkere søker anerkjennelse for arbeidet sitt og en rettferdig overgang til jobber som er rimelig betalte, sunne og bærekraftige.

Selv på dette første møtet på fem planlagt i løpet av de neste to årene, har fraksjonene blitt utarbeidet. Noen land har presset på for top-down globale mandater, noen for nasjonale løsninger og noen for begge. Hvis en avtale endelig blir vedtatt, vil det være den første juridisk bindende globale traktaten for å bekjempe plastforurensning.

American Chemistry Council, en bransjeforening for kjemiske selskaper, var i forkant fra et industriperspektiv. Joshua Baca, visepresident for plastavdelingen, sa at selskapene ønsket å samarbeide med regjeringer om problemet fordi de også var frustrerte over problemet. Men han sa at de ikke ville støtte produksjonsbegrensninger, slik noen land ønsker.

«Utfordringen er veldig enkel. Det fungerer for å sikre at brukt plast aldri kommer inn i miljøet, sa Baca. «En ovenfra-og-ned-tilnærming som pålegger et produksjonstak eller -forbud gjør ingenting for å møte utfordringene vi står overfor fra et avfallshåndteringsperspektiv.»

USA, en ledende plastproduserende nasjon, ønsker nasjonale handlingsplaner for å få slutt på plastforurensning slik at regjeringer kan prioritere de viktigste kildene og typene plastforurensning.

Det meste av plast er laget av fossilt brensel. Andre plast-, olje- og gassproduserende land har også bedt om å holde individuelle nasjoner ansvarlige. Kinasa at det ville være vanskelig å effektivt kontrollere global plastforurensning med én eller enda flere én-størrelse-passer-alle-tilnærminger.

Delegaten fra Saudi-Arabia sa også at hvert land burde fastsette sin egen handlingsplan, uten standardisering eller harmonisering mellom dem. Plast spiller en viktig rolle i bærekraftig utvikling, sa delegaten, så traktaten bør anerkjenne viktigheten av å fortsette plastproduksjonen samtidig som man takler grunnårsaken til forurensning, som han identifiserte som dårlig avfallshåndtering.

Noen har kalt disse landene en «lavambisjonsgruppe». Andrés Del Castillo, seniorrådgiver ved Senter for internasjonal miljørett, sa at selv om nasjonale planer er viktige, bør de ikke være ryggraden i traktaten fordi det er systemet – eller mangelen på et system – som verden allerede har.

«Vi ser ikke poenget med å møte eksperter fra hele verden fem ganger for å diskutere frivillige handlinger, når det er spesifikke kontrolltiltak som kan ta sikte på å redusere og deretter eliminere plastforurensning rundt om i verden,» sa han etter å ha deltatt i diskusjoner. på torsdag. — Det er et grenseoverskridende problem.

Den såkalte «høyambisjonskoalisjonen» av land ønsker å avslutte plastforurensning innen 2040, ved å bruke et ambisiøst og effektivt internasjonalt juridisk bindende instrument. De ledes av Norge og Rwanda.

Norges delegat til møtet sa at produksjon og bruk av plast må dempes og at førsteprioritet bør være å identifisere plastprodukter, polymerer og kjemiske tilsetningsstoffer som ville gi de raskeste fordelene hvis de ble eliminert.

Afrikanske nasjoner, Sveits, Costa Rica, Ecuador, Peru og andre har også etterlyst en global tilnærming, og hevdet at frivillige og stykkevis nasjonale tilnærminger ikke vil løse omfanget av plastforurensning. Små øynasjoner som er avhengige av havet for mat og levebrød har rapportert å bli overveldet av plastavfall som skyller opp på kysten deres. Utviklingsland har sagt at de trenger økonomisk støtte for å takle plastforurensning.

Australia, Storbritannia og Brasil sa at internasjonale forpliktelser bør utfylle nasjonale handlinger.

Tadesse Amera, en miljøforsker, sa at traktaten ikke bare skulle ta for seg avfall, men også miljømessige helseproblemer forårsaket av kjemikalier i plast når produktene brukes, resirkuleres, kastes eller brennes som avfall. Amera er direktør for Pesticide Action Nexus Association Etiopia og medformann i IPEN.

«Det er ikke et avfallshåndteringsspørsmål,» sa han. «Det er et kjemisk spørsmål og et spørsmål om helse, om menneskers helse og også om biologisk mangfold.»

Medlemmer av industriberørte miljøer deltok på møtet for å sikre at deres stemmer blir hørt gjennom traktatforhandlingene. Denne gruppen inkluderte Frankie Orona, administrerende direktør for Society of Native Nations i Texas.

«Det er mangel på inkludering fra de som er direkte påvirket negativt av denne bransjen. Og de må være ved bordet, sa han. — Ofte har de løsninger.

Orona sa at samtalene så langt ser ut til å fokusere på å redusere plast, når regjeringer bør sikte høyere.

«Vi må fullstendig frigjøre oss fra plast,» sa han.

Neste møte er berammet til våren.

——

Associated Presss klima- og miljødekning får støtte fra flere private stiftelser. Les mer om APs klimasatsing her. AP er eneansvarlig for alt innhold.