NEW YORK CITY: Mens verdens medier kan ha sluttet å telle døde og skadde i Syria-konflikten, gjør den omfattende ødeleggelsen av sivil infrastruktur og verdens nest høyeste antall internt fordrevne i verden det klart at krigen langt fra er over. .

Syria fortsetter å lide av en av de verste humanitære krisene i verden, med 90 % av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen. I følge World Food Programme trenger rundt 14,6 millioner mennesker nå humanitær bistand for å overleve, en økning på 1,2 millioner fra i fjor.

Den kollapsende økonomien, kombinert med en forestående global matmangel etter krigen i Ukraina, har lagt nye lag av kompleksitet til situasjonen. I dag, advarer WFP, banker trusselen om hungersnød på Syrias dør.

– Vi er ekstremt bekymret, sa Mona Juul, Norges faste representant i FN, til Arab News i et eksklusivt intervju i New York.

– Vi har vært bekymret i mange år. Men nå ser situasjonen ut til å bli stadig forverret. Og selvfølgelig, med begynnelsen av vinteren, øker dette lidelsene til millioner og millioner av syrere som er i sårt nød, akutt behov for humanitær hjelp.

«Det er stort sett over hele landet. Men vi er selvfølgelig også svært bekymret for situasjonen i nordvest, utenfor det statlig kontrollerte området.

Tilstanden til 4,4 millioner mennesker i det opposisjonskontrollerte nordvest i landet som er avhengig av utenlandsk bistand for å overleve og som er usikre på om det vil være nok brød på bordet i januar, er spesielt alarmerende.

Dette er når en stadig skjørere grenseoverskridende FN-mekanisme for å levere bistand til Syria er i ferd med å utløpe og fornyelsen av den må stemmes over i Sikkerhetsrådet.FNs sikkerhet. Diplomater frykter at regimets allierte Russland kan bruke sitt vetorett til å stenge den siste porten for FN-tilrettelagt bistand til Syria – Bab Al-Hawa på den tyrkiske grensen.

Som medsponsor for Syrias humanitære fil i Sikkerhetsrådet, er Norge sammen med Irland ansvarlig for å overvåke den humanitære situasjonen i Syria ved å utarbeide resolusjoner, innkalle til krisemøter og organisere misjonsbesøk.

Den grenseoverskridende mekanismen ble opprettet i 2014 for å tillate levering av FN-hjelp direkte til opposisjonskontrollerte områder i Syria.

Internasjonal humanitær rett krever at all bistandsleveranser går gjennom vertsregjeringen. Syrias president Bashar Assads taktikk med å behandle humanitære forsyninger som et krigsvåpen fikk imidlertid FNs sikkerhetsråd til å godkjenne bruken av fire hjelpeoverganger – fra Jordan, Irak og to fra Tyrkia.

Fram til desember 2019 har UNSC fornyet mandatet for disse kryssingene uten hindringer. Men i januar 2020 brukte Russland sitt veto for å tvinge fram stenging av alle kryssinger unntatt én: Bab Al-Hawa.

Hvis dette siste kryssingspunktet stenges, frykter hjelpeorganisasjoner at det vil være nesten umulig å finne et alternativ.

«Og det er derfor vi jobber utrettelig for å sikre at vi kan utvide mandatet til FNs sikkerhetsråds resolusjon som tillater grenseoverskridende humanitær hjelp til Bab Al-Hawa,» sa Juul.

Siden 2020 har fornyelsen blitt gjenstand for svært delikate forhandlinger, i en tid da de diplomatiske kanalene mellom Russland og USA praktisk talt er stengt, noe som påvirker alle spørsmålene på dagsordenen til FNs sikkerhetsråd.

«Det er ingen hemmelighet at hver gang vi må fornye denne grenseoverskridende mekanismen, er utgangspunktet at minst ett medlem av Sikkerhetsrådet ikke ønsker å ha denne resolusjonen og denne mekanismen,» sa han. «Dette er utgangspunktet siden opprettelsen av mekanismen i 2014.»

Moskva hevder at den internasjonale hjelpeoperasjonen krenker Syrias suverenitet og territorielle integritet. Siden Syria ble «frigjort», har det blitt sagt at all hjelp som er bestemt til nord må passere gjennom hovedstaden Damaskus.

Mens interne Damaskus-ekspedisjoner til opposisjonskontrollerte områder ville være et kjærkomment tillegg til den grenseoverskridende livslinjen, sier Juul at de ikke er en erstatning. Selv om de ble utplassert regelmessig, kunne ikke disse konvoiene gjenskape størrelsen og omfanget av grenseoverskridende operasjoner.

Selv om FN sier at deres interne bistandsoperasjoner utføres på en «gjennomsiktig og prinsipiell» måte, sier hjelpeorganisasjoner at bistand levert til Damaskus ikke når områder som motsetter seg Assad-regimet.

De anklager regjeringen for bevisst å frata millioner av syrere grunnleggende varer og tjenester, inkludert mat og drikkevann, som et krigsredskap.

En fersk undersøkelse av FNs innkjøpsoperasjoner i Syria, utført av Syrian Legal Development Program og Political and Economic Networks Observatory, fant at omtrent 50 % av FNs anskaffelser involverer aktører knyttet til regimet, hvorav mange er involvert i rettighetsbrudd og krig. . forbrytelser.

Da han ble bedt om å kommentere rapportens funn, sa Stephane Dujarric, talsperson for FNs generalsekretær, til Arab News at FN var «vel klar over utfordringene» ved å jobbe i slike sammenhenger.

Han sa at FN var i kontakt med rapportens forfattere og at FN-team i Syria fortsatte å «prøve å forbedre» metodene deres.

«Den andre tingen jeg vil si er at det er en økning i verdien av varer kjøpt utenfor Syria, men det er varer som kun kan kjøpes innenfor landet, (som ) telefoner, drivstoff osv. på.

«Det er også viktig å merke seg at vi opererer i Syria under de samme reglene som vi opererer i hvert land, når det gjelder utveksling og leverandører.

«Så vi er godt klar over utfordringene i arbeidet vårt i mange land, inkludert Syria, og jeg tror den samlede innsatsen har vært å prøve å kontinuerlig forbedre måten vi jobber på og forvalter pengene til globale skattebetalere.»

Juul på sin side understreket at hans lands talsmann for Syria er forankret i rent humanitære verdier. «Vårt veldig, veldig sterke argument er at det ikke handler om å hjelpe opposisjonen eller å hjelpe den andre siden og ikke regjeringen,» sa hun.

«Vi er (motivert) utelukkende av det humanitære imperativet om å hjelpe mennesker. Det er det syriske folket vi bryr oss om og det går tilbake til en veldig sterk humanitær tradisjon i Norge. Vi er nesten alltid der når det er en humanitær krise og vi ønsker å hjelpe.

Denne lange tradisjonen var kjernen i Norges budskap da landet aksjonerte for en plass i Sikkerhetsrådet for to år siden, og uttrykte også vilje til å behandle den syriske saken.

«Vi har alltid hatt ganske mye av vår utenlandshjelp bare for humanitært arbeid,» sa Juul.

«Så for oss å komme inn i rådet, for å bringe den tradisjonen med oss, etter å ha i lang tid vært en av de største humanitære bidragsyterne til Syria, ikke bare per innbygger, men i reelle termer, og etter å ha sett fordelene av grenseoverskridende operasjoner var vi ganske villige til å takle dette vanskelige problemet og Irland også.

Lenge før Norge ble en velstående olje- og gassprodusent, var Norge en gang mottaker av bistand og er ikke fremmed for invasjon, krig og fordrivelse.

«En tredjedel av Norges befolkning migrerte til Amerika for å finne et levebrød fordi vi ikke fant det hjemme. Norge er et veldig kaldt land. Det er vanskelig å overleve vinteren hvis du er fattig. Så vi migrerte, sa Juul.

«Og så ble vi okkupert av tyskerne i fem år. Vi var på den andre siden, bistandsmottakersiden. Vi fikk hjelp av Marshall of America. Vi vet hvordan det er å trenge hjelp. Og så har vi selvfølgelig ressursene til å hjelpe med det.

«Så det er denne sterke solidariteten med utenforstående, de som lider. Det er dette som driver oss. Vi er ikke naive når det gjelder den politiske kompleksiteten i Syria, men vi ser egentlig ikke noe alternativ til å fortsette den grenseoverskridende operasjonen.

I forkant av den siste fornyelsesavstemningen i juli har det foregått intensive forhandlinger bak lukkede dører. Juul og hans irske motpart på den tiden, Geraldine Nason Byrne, ble sett susende mellom FN-kamrene og forsøkte å samle medlemmer av Sikkerhetsrådet for å godkjenne Bab Al-Hawa på nytt.

Det blir neppe enklere å sikre den kommende fornyelsesavstemningen.

«Du må jobbe veldig hardt for å fornye det, hver gang,» sa Juul til Arab News. «Det har vært en pågående utfordring for Sikkerhetsrådet å kunne opprettholde denne avgjørende mekanismen.»

Selv om Norge og Irlands funksjonstid i Sikkerhetsrådet vil ta slutt innen utgangen av året, lovet Juul å fortsette å «gjøre alt mulig for å forberede grunnen for en forlengelse».

Hun henter håp fra den vellykkede fornyelsen de sikret i juli.

«Vi måtte gå gjennom et veto. Dette var virkelig vanskelige forhandlinger, hovedsakelig mellom oss og russerne. Men vi klarte til slutt å finne – jeg vil ikke engang kalle det et kompromiss – vi fant en måte å bli enige om å forlenge det til januar, men med en veldig klar intensjon om at det blir en forlengelse til om seks måneder.

Hun la til: «Det er det diplomati er for. Jeg tør påstå at det er det diplomati er når situasjonen er som den er.

«Vi kan ikke slutte å knytte oss til dem vi er uenige med i andre saker. Norge har vært veldig tydelig i å fordømme invasjonen av Russland og krigen mot Ukraina. Men samtidig kan vi se at det er veldig viktig at Sikkerhetsrådet ikke blir handlingslammet i alle de andre spørsmålene.

«Og jeg tror, ​​så langt, styret har bevist at vi har vært i stand til det.»

Hun la til: «Vi jobbet også mye med de andre folkevalgte. Og vi anser det som en valgt resolusjon. Vi har 100 % støtte fra alle tillitsvalgte. Og som de sier, når E10 er enig, er vi rådets sjette vetorakt.