Flyktninghjelpen ber om en «bærekraftig fred» for å få slutt på restriksjoner på bevegelsesfriheten over hele Colombia.

Væpnede grupper i Colombia begrenser folk til sine hjem og lokalsamfunn i et forsøk på å utøve kontroll over territorium, sier Flyktninghjelpen, som har oppfordret myndighetene til å gjøre mer for å sikre fri bevegelse av borgere.

Flyktninghjelpen sa torsdag at millioner av mennesker er berørt av seks «pågående ikke-internasjonale væpnede konflikter» der væpnede grupper bruker inneslutning «for å utøve kontroll over isolerte samfunn og territorier som ofte brukes til ulovlige aktiviteter.»

«Tenk deg å bli tvunget til å være hjemme av væpnede menn – dag etter dag. Nedstengninger i Colombia betyr at du ikke kan jobbe, besøke familie eller sende barna dine på skolen, sa Juan Gabriel Wells, fungerende nasjonal direktør for Flyktninghjelpen i Colombia, i en uttalelse.

«Vi oppfordrer den colombianske regjeringen og væpnede ikke-statlige aktører til å bli enige om en varig fred som gagner sårbare befolkninger som er berørt av disse umenneskelige bevegelsesrestriksjonene.

Torsdag markerer det sjette årsdagen for en fredsavtale mellom Bogota og de revolusjonære væpnede styrkene i Colombia (FARC) som så medlemmer av den venstreorienterte opprørsgruppen legge ned våpnene. Men noen FARC-dissidenter avviste avtalen og tok til våpen igjen.

Volden har økt i Colombia siden undertegningen av avtalen, spesielt i deler av landet utenfor myndighetenes kontroll og der væpnede grupper er involvert i narkotikasmugling og andre ulovlige aktiviteter.

Forrige helg døde minst 18 mennesker i kamper som involverte FARC-dissidenter og en kriminell gjeng som kaller seg «Comandos de la Frontera» eller «Border Commandos» i det sørvestlige Colombia, nær grensen til Ecuador. De to gruppene kjempet om kontroll over narkotikasmuglingsrutene.

Hendelsen markerte den dødeligste kampen mellom illegale væpnede grupper siden den venstreorienterte colombianske presidenten Gustavo Petro kom til makten i august.

Petro har lovet å bringe «total fred» til landet etter nesten seks tiår med væpnet konflikt som krevde minst 450 000 menneskeliv bare mellom 1985 og 2018.

Og tidligere denne uken startet Petros regjering fredssamtaler med National Liberation Army (ELN), landets største gjenværende opprørsgruppe, i nabolandet Venezuela.

Delegatene sa i en felles uttalelse at de hadde kommet sammen for å gjenstarte en dialog «med full politisk og etisk vilje, slik det kreves av befolkningen i landlige og urbane territorier som lider av vold og ekskludering, og fra «andre samfunnssektorer».

Den første forhandlingsrunden vil vare i 20 dager, med diplomater fra Venezuela, Cuba og Norge som deltar i forhandlingene, mens representanter fra Chile og Spania vil observere prosessen.

Med henvisning til tall fra FNs kontor for humanitære anliggender (UN-OCHA), sa Flyktninghjelpen torsdag at mer enn 2,6 millioner mennesker har fått bevegelsene sine begrenset så langt i år på grunn av pågående vold, «Urfolk og afro-colombianske samfunn er blant de mest berørte».

«Reglene pålagt av de væpnede gruppene er: «du kan ikke gå ut»; «du kan ikke bruke denne ruten;» «Vi vil ikke se folk som passerer her.» Vi er fanget, sa Cecil, en urfolkslærer fra Stillehavskysten, i NRC-uttalelsen.

«Der jeg bor, er vi redde for å gå [outside] – Vi kan ikke gjøre det fritt, sa også en innbygger i det sørvestlige Colombia, Nelsa.