Stortingets direktorat (Stortinget) besluttet å ta en klage fra statlige skattemyndigheter på at nasjonalforsamlingen selv betalte for lite i skatt og arbeidsgiveravgift over en treårsperiode. Etter måneder med protester og debatt, gikk parlamentet med på å betale det myndighetene hevder det skyldte.

I et brev til skatteetaten Rulleskøyter Publisert onsdag skrev Stortingets talsmann Masud Gharahkhani at som et lovgivende organ, mener parlamentets ledelse ikke det er rettferdig å sende inn en klage mot byrået som er ansvarlig for å administrere politikken. Han la til at krav for årene 2017 til 2020, på 1,02 millioner kroner i ekstra arbeidsgiverkostnader og 38.815 kroner i tilleggsskatt, allerede er betalt.

Han bemerket at kravet om arbeidsgiveravgift (som dekker ulike sosiale ytelser som betalt sykefravær) også var redusert av skattemyndighetene, mens fem færre parlamentsmedlemmer (23 i stedet for 28) mottar egne krav om skatterefusjon. Krav mot to individuelle parlamentsmedlemmer ble også redusert. Fallet i skatteregninger og bøter kom etter Rulleskøyter erkjente at instruksjonene hans var uklare.

Gharahkhani understreket behovet for «en åpen prosess og godt samarbeid» med skattemyndighetene, etter at norske medier først avslørte hvordan ulike parlamentsmedlemmer og parlamentet selv hadde nyter godt av unødige skattelettelser knyttet til pendlerovernatting og andre goder.

Stadig behov for klarhet
Han bemerket imidlertid at juridiske eksperter fortsatt har «variable vurderinger» av skatteregler, og at det er «viktig at denne mangelen på klarhet» blir adressert for å forhindre at skatteregler blir misforstått. . Individuelle parlamentsmedlemmer som er uenige i klagene mot dem «står fritt til å klage på tiltakene som er rettet til dem».

Beslutningen om å droppe ytterligere skatteanker fra parlamentet som helhet kan bidra til å avslutte det mange har kalt en skandale som involverer både parlamentets administrasjon og dusinvis av parlamentsmedlemmer selv. En lignende skandale grep statsministerens kontor, som skattemyndighetene sa ikke klarte å kontrollere skyldige skatter på verdien av fordelene. De inkluderer gratis overnatting og refundert transport for politikere på høyt nivå som reiser til Oslo fra sine hjembyer og landsbyer.

Alt dette har skapt bekymring at nordmenns tradisjonelle tillit til sine politiske ledere ville avta, og måtte innløses. Andre hevdet at den aktuelle skattepolitikken var uklar og at parlamentsmedlemmer ikke skulle straffes for å stole på at parlamentets administrasjon holder tilbake nok skatt til å dekke eventuelle skyldige fordeler. Flere parlamentsmedlemmer har offentliggjort med kravene mot demnoen har unnskyldte segog mange har gått med på å betale store summer for å fortolle.

Norges nasjonale skattebetalerforening var imidlertid skuffet over Stortingets beslutning om ikke å utfordre skattemyndighetene ytterligere. Skattebetalerforeningen hadde håpet Stortinget ville ta saken til Statens skatteklagenemnd, særlig for å avklare hvordan skatteverdien knyttet til ulike ytelser ble beregnet. Forbundet mener også at skattemyndighetene har innført nye tiltak vedrørende pendlerytelser som ikke ble praktisert tidligere.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund