En vurdering av matsvindel som dekker fire sektorer i flere land er publisert av Nordisk Ministerråd.

I 2018 ble det finansiert et prosjekt for å undersøke trusler om kriminell aktivitet i den nordiske matproduksjonskjeden. Deltakerlandene var Norge, Danmark, Island og Sverige. Hovedtemaene var råvarer av animalsk opprinnelse, fisk og sjømat, erklæring om nordisk opprinnelse og økologisk produksjon.

I 2019 gjennomførte Danmark, Norge og Sverige nasjonale trusselvurderinger. I Danmark har det vært en dedikert enhet for håndtering av mistanke om matsvindel i årevis. I Sverige jobber Livsmedelsverket med en evaluering på statlig nivå. Norge har få dedikerte ressurser, men har flere inspektører som er delvis spesialiserte på håndtering av matsvindelsaker. Island har et relativt lite marked og få offentlige ressurser.

EN samlet trusselvurdering bruker omdømme, økonomisk tap, mattrygghet og forbrukertillit på en skala fra svært lav til svært høy.

Eksempler på kjøtt og sjømat
Det er avdekket flere typer kjøttsvindel i Norge, blant annet ulovlig import, tyveri, ommerking av produkter, tildekking av dårlig kvalitet og svartebørssalg og ulovlig produksjon. Matsikkerhetsrisikoen for kjøttsvindel ble vurdert som moderat til høy.

Danmark fant at hjemmeslakting falt betydelig etter at en mobil enhet fokuserte på oppdagelse, destruksjon, tilbakekalling, publisering og bøter for deltakerne. Sverige og Norge er spesielt utsatt for kjøretøy- og fergetrafikk fra øst-europeiske og baltiske land.

To casestudier ble presentert. Det ene var et ulovlig slakteri som ble avdekket etter offentlige meldinger om salg av hjemmeslaktet svin før jul. En annen gjaldt salg av kjøtt hos en bilforretning. Det ble oppdaget tomme pakker med kyllingfileter fra Brasil, biff fra Nederland og Irland og lam fra New Zealand. Fire frysere var gjemt bak hauger med bildekk, plastduk og bilmatter. Totalt ble det beslaglagt 230 kilo kjøtt.

For sjømat er de vanligste formene for svindel arterstatning, merking knyttet til geografisk opprinnelse, uoppgitte tilsetningsstoffer, ulovlige tilsetningsstoffer for å øke vekten, forfalskning av dokumenter og bruk av falske firmaer og identiteter. Matsikkerhetsrisikoen ble vurdert som lav til moderat.

Det har vært saker i Norge om nettsvindel. Nettsidene hevder å være norske sjømatprodusenter og tilbyr produkter til gode priser. De leverer dokumentasjon som inkluderer kopierte nettsider til ekte produsenter og stjålne identiteter til personer som jobber i norsk sjømatproduksjon, samt forfalskede helsesertifikater og tolldokumenter. De ber om delbetaling på forhånd før varene sendes, så forsvinner selger og ingen varer leveres.

En annen sak dreide seg om at et selskap produserte falske analysesertifikater som viste at laksen var Listeria-fri når den ikke var det. Autorisasjonsnumre tildelt et annet selskap ble brukt. Saken førte til at selskapet gikk konkurs. Det har også vært flere tunfisksaker i EU. Tunfisken er farget rød ved hjelp av tilsetningsstoffer som nitritt, antioksidanter og karbonmonoksid for å gi den et friskt utseende. Oppbevares fisk for lenge ved feil temperatur, kan det utgjøre en risiko for histaminforgiftning.

Produktopprinnelse og organisk autentisitet
Svindel med opprinnelse av mat er et annet område. Produkter merket som kommer fra et nordisk land anses normalt å ha spesielle egenskaper. Motivet kan være et gap mellom tilbud og etterspørsel eller høyere fortjeneste.

Et selskap i Sverige solgte utenlandsk kjøtt som svensk og hadde ikke tilstrekkelige garantier for Salmonella. Et anonymt tips førte til at et dansk selskap ble bøtelagt for å selge brasiliansk biff som dansk. En annen hendelse involverte kanadiske reker som ble solgt som stammer fra Island. Saken ble imidlertid henlagt på grunn av saksbehandlingsfeil.

De nordiske matmyndighetene anser det som enkelt å begå svindel knyttet til økologisk mat. Som med den originale merkingen er de nødvendige verktøyene enkle å få tak i. Forfalskning av sporbarhetsdokumenter og sertifikater fra inspeksjonsorganer kan være enkelt og forsyningskjeden er kompleks. Den store prisforskjellen mellom konvensjonell og økologisk mat kan oppmuntre til svindel.

Svenske myndigheter oppdaget at et selskap hadde levert økologiske fruktkurver med konvensjonell frukt til en rekke store kunder, inkludert offentlige etater. Det hadde også flere filialer som ikke var registrert som næringsmiddelforetak. Selskapet fikk forbud mot å selge økologisk mat og bøtelagt.

(For å registrere deg for et gratis abonnement på Food Safety News, Klikk her.)