Den nylige og plutselige avgangen til Une Bastholm som leder av Miljøpartiet De Grønne (MDG) overrasket ikke bare hennes kolleger og utløste en partipolitisk debatt. Det har også utløst en debatt om hvorfor det fortsatt er mye vanskeligere for en kvinne å balansere karriere og familie enn for en mann.

«Jeg har blitt trukket i for mange retninger,» sa Bastholm om hvorfor hun trakk seg som partileder, bare måneder etter at hun ble gjenvalgt til en annen periode.

– Å være partileder er ikke bare en heltidsjobb, sa hun senere til avisen. Klassekampen. «Det er også en livsstil. Det fungerte godt nok lenge, men det ble litt for mye. Jeg har vært partileder i seks år. I løpet av denne tiden fikk jeg (to) barn og endte opp med å savne å tilbringe mer tid med døtrene mine.

Bastholm (36) sa også at hun følte at hun ikke hadde tid eller energi til å være både politisk partileder og småbarnsmor. Hun fortsetter som MDG-parlamentsmedlem, men vil bare bruke mer tid med familien og små barn før de begynner på skolen.

Bastholm ble dermed MDGs tredje seniorpolitiker. (Miljøpartiet av grønne) å trekke seg fra partilederverv for å få mer tid med sine små barn: Lan Marie Berg fortsatte også som stortingsrepresentant for MDG, men trakk seg fra partiledelsen, mens Hanna Marcussen, en av De Grønnes hovedledere i Oslo bystyret forlater politikken helt.

– Å kombinere livet med små barn med høy politikk krever ekstremt vanskelige prioriteringer, sier Berg til avisen. Dagsavisen, «Og det er ekstremt vanskelig å stå i frontlinjen for et raskt voksende radikalt og miljøvennlig parti. Une har holdt på med dette i flere år og det er tydelig at det har tatt mye ut av henne. Jeg har stor respekt for avgjørelsen hun tok.

Marcussen var enig: «Jeg har mye respekt for kvinner som klarer å være på toppen av politikken mens de er småbarnsmor, men jeg følte at jeg ikke gjorde det bra nok for begge sider. Jeg ønsket også mer tid og energi til sønnen min.

Alle erkjenner at det fortsatt stort sett er kvinner som flytter på grunn av barna og familien, nesten aldri menn. – I prinsippet synes jeg ikke det skal være noen forskjell, sa Marcussen, men kvinner kan leve med visse forventninger som de kan ha skapt selv, at de må tilfredsstille både som mor og som toppolitiker. det er vanskelig når du føler at du ikke leverer.

Hun tror ikke MDG selv gjør det vanskeligere enn andre partier, der kvinner fra Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland til Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug har holdt fast ved politisk makt til tross for at de har barn hjemme. I stedet, sa Marcussen, har MDG rett og slett flere unge politikere som har tatt på seg lederroller i en alder hvor det er mer vanlig å få barn.

Bastholm påpekte selv at hun alltid hadde hjelp og støtte fra både partiet og familien, men hun følte bare aldri at hun hadde nok tid. Hun hadde også den samme lange betalte fødselspermisjonen på rundt et helt år som er tilgjengelig for alle mødre i Norge. Problemet er, som de fleste fester, er det mange kveldssamlinger, og det er vanskelig å balansere med familiens behov når den eneste tiden på dagen hun kunne ha med barna sine var etter når de forlater barnehagen og før de trenger det. gå. i seng.

Bastholm hadde mye sympati på tvers av partigrenser, inkludert Listhaug i Høyre Fremskrittspartiet som ellers er imot MDG i de fleste saker. – Jeg kan godt forstå Bastholms holdning til dette, spesielt når barna er veldig små og det er ekstremt krevende å få hverdagen til å fungere for familien, sa Listhaug. Dagsavis. Listhaugs barn er nå i alderen fem, 11 og 14 år og selv om hun ikke var partileder da hennes yngste ble født, var hun statsråd og nestleder.

Jeg tror alle familier føler det samme, og det er enda mer krevende når man er partileder eller statsråd, sa Listhaug. «Jeg har mye respekt for avgjørelsen hennes (Bastholm), men jeg synes det er trist fordi hun er en god politiker.» Listhaug la til at hun ikke kunne ha kombinert sine egne roller dersom barna hennes ikke forsto rollen hennes som politiker og hvis hun ikke hadde hatt ektemannens «fantastiske bidrag på hjemmefronten».

Andre, deriblant Kari Elisabeth Kaski i Sosialistisk Venstreparti (SV), kaller også Bastholms vedtak for «trist» da de mener toppolitikere bør komme fra alle samfunnslag for å representere offentligheten bedre. «Det er viktig for vårt demokrati,» sa Kaski. Dagsavis. «Vi må ha mennesker i ulike livssituasjoner og med ulike funksjonsevner. Jeg tror mange forstår presset Bastholm var under da han skulle kombinere fulltidsarbeid, barn og politiske verv.

Anette Trettebergstuen, i dag Arbeiderparti-statsråd, var enig. «Ja, det er en fordel (når barna vokser opp), men vil vi egentlig det? Politikk, nedenfra og opp, må ha plass til alle. Unes avgang er trist fordi hun er en veldig god politiker og trist fordi hun trodde systemet ikke fungerte.

Venstres leder, Guri Melbye, gjentok disse uttalelsene og bemerket at hun som småbarnsmor selv vet «hvor krevende det er å kombinere småbarnsliv med høyprofilert politikk. nivå». Hun sa at hun var «veldig heldig» som hadde «smarte mennesker rundt meg» som kan trå til «så jeg kan bli mamma også».

Nå ser det ut til at de grønnes ledelse vinner, og spørsmål dukker opp om han vil bli mindre radikal for å få mer offentlig aksept. Nestsjef Arild Hermstad tok umiddelbart over etter Bastholm og spøkte til og med halvveis med at han «hadde en fordel» fordi hans egne barn vokste opp og flyttet ut. Nå møter han utfordringer fra andre, deriblant flere kvinner, som håper å vinne partiets medlemmer på et ekstraordinært landsmøte de neste tre månedene.

«Ingenting er sikkert her,» sa partimedlem Sigrid Z Heiberg før andre kandidater begynte å kaste hatten i ringen. Mens tidligere partiordfører/leder Rasmus Hansson har sagt at han støtter Hermstad, veier Heiberg sine egne sjanser, det samme gjør Vestlands Natalia Golis, partiets andre nestleder, Ingrid Liland, og andre.

– Vi må fokusere på den viktigste saken, som er klima- og miljøkrisen, sier Heiberg til NTB. «Vi kan ikke bli distrahert av alle de andre partiene som prøver å bagatellisere problemene med overforbruk og økonomisk politikk som er en katastrofe for planeten vår.» Selv om klimaspørsmål var en integrert del av fjorårets valgkamp, ​​gikk MDG mye dårligere ut enn forventet og ble senere vurdert til å ha vært for radikale og uvillige til å gå på akkord.

«Jeg er ikke redd for å være radikal», sa Heiberg, og sa at de fleste nordmenn ønsker at klimaspørsmål tas opp «og trenger et parti som er tydelig på det».

newsinenglish.no/Nina Berglund