Omtrent en tredjedel av nordmenn viser betydelige fordommer mot muslimer, og mange ser ut til å ha stor frykt for islam. Hvordan skjedde det?

Mange muslimer lurer på om Norge er et trygt sted å bo og praktisere sin tro. Statistikk tyder på at det er en dyptliggende frykt for muslimer blant befolkningen generelt i Norge.

På norsk, Islamofobi Hvor muslimsk hat er begreper som brukes for å beskrive fordommer, frykt og fiendtlighet mot islam og muslimer. Dette er begreper vi jevnlig ser i avisartikler. Men hva er sannheten bak overskriftene?

22. juli og islamofobi

Mange vet kanskje ikke at terrorangrepet 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept, delvis var motivert av islamofobi. Terroristen Breivik støtter en konspirasjonsteori om at den politiske og akademiske eliten i Europa samarbeider med arabiske land for å øke muslimsk innvandring.

Kjent som Eurabia, støttes konspirasjonsteorien av hvite supremacister over hele kontinentet. De tror også planen er å ødelegge den europeiske sivilisasjonen og gjøre Europa til en islamsk koloni.

Det ser ut til at terroristen så på Arbeiderpartiet som å representere eliten i Norge og var overbevist om at de hjalp muslimene med å ta kontroll over Norge.

Ved målløst å skyte folk på Arbeiderpartiets årlige sommerleir for ungdom, ser det ut til at han forsøkte å forhindre dette ved å ødelegge deres politiske fremtid. Mange av ofrene var tenåringer og ødeleggelsene var ufattelige.

Norske holdninger til muslimer

Selv om få nordmenn åpent støtter konspirasjonsteorier, ser det ut til å være en dyp frykt for muslimer blant befolkningen generelt. EN 2017-undersøkelse fant at 30 % av nordmenn er enige i utsagnet: «Muslimer ønsker å erobre Europa».

Undersøkelsen har sett på holdninger til jøder og muslimer, og konklusjonen er at rundt en tredjedel av befolkningen viser markerte fordommer mot muslimer. For eksempel er 39 % enige i påstanden «Muslimer er en trussel mot norsk kultur» og nesten 50 % støtter påstanden «Muslimer er i stor grad ansvarlige for økningen i antimuslimsk trakassering».

Og selv om flertallet (80 %) mener slike holdninger er vanlige i Norge, er det få som anser det som nødvendig å gjøre noe med islamofobien.

Hvorfor er så mange mennesker redde for islam?

Aktuelle hendelser som involverer terrorisme eller voldelige handlinger ser ut til å forsterke fordommer og frykt blant nordmenn. Et eksempel er da to personer ble drept under Pride i juni 2022. Terroristen var motivert av radikal islam og sannsynligvis homofobi.

Et annet eksempel er der en ung kvinne nylig ble drept av moralpolitiet i Iran, fordi hijaben hennes ikke oppfylte strenge krav.

Disse tragiske historiene er selvfølgelig over hele nyhetene. Og er eksempler på hendelser som er ekstremt uforenlige med norske verdier.

Imidlertid føler mange muslimer i Norge skylden for handlingene til ensomme terrorister og for umenneskelig praksis under strenge sharia-regimer.

Da statsminister Jonas Gahre Støre henvendte seg til muslimske miljøer for å fordømme radikal islam ved 22. juli-minnesmerket i sommer, utløste det heftig debatt i norske medier. Representanter for det islamske miljøet anså det som et angrep på alle norske muslimer.

Videre argumenterte de for at Støre hadde bidratt til utbredte og stereotype synspunkter og islamofobiske holdninger. Strøre på sin side insisterte på at han hadde gode intensjoner og at det var viktig å si fra mot alle former for radikalisme.

«Stealth islamisering»

I norsk politikk oppsto holdninger med islamofobisk komponent først rundt 2009 da Siv Jensen, leder av Fremskrittspartiet (FrP), introduserte begrepet «snikislamisering» eller «snikislamisering». Dette har vært svært kontroversielt, da retorikken faktisk brukes av konspirasjonsteoretikerne som inspirerte Breivik.

FrP forsvarer fortsatt bruken av begrepet. Dagens leder Sylvi Listhaug understreker imidlertid at partiet tar avstand fra alle konspirasjoner. Det de ønsker å beskrive er når det norske samfunnet generelt må tilpasse seg muslimenes spesielle krav.

Eksempler som FrP bruker er når norske barn må spise halal i bursdagsselskaper, politiet lar muslimske kvinner bruke hijab på passbilder, og muslimske jenter må ta separate svømmetimer fra gutter.

Det banet vei for bruk av begrepet islamisering i norsk samfunnsdebatt. Et eksempel beskrevet som islamisering av andre var når Kronprins Haakon besøkte et islamsk senter i 2019 og en muslimsk kvinne nektet hans håndtrykk.

Et annet lignende eksempel var da den iranske utenriksministeren nektet å håndhilse med statsråd Anniken Huitfeldt, og hun så ikke ut til å protestere.

Anti-islam organisasjoner i Norge

Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), er en organisasjon som kjemper mot det de oppfatter som ytterligere islamisering av Norge. De har rundt 12.000 følgere på Facebook. SIAN arrangerer demonstrasjoner over hele Norge og lanserer appeller i større byer. De brente også Koranen offentlig ved flere anledninger.

Islam er ifølge nettstedet SIAN en totalitær ideologi og en bevegelse i strid med Norges Grunnlov, lover og det norske samfunnet.

Dessuten argumenterer de for at islam er uforenlig med demokratiske og humane verdier over hele verden gjennom sharia i det lovgivende systemet. De hevder at de ikke er rasister eller hater muslimer generelt. Lederen, Lars Thorsen, er imidlertid allerede dømt for å ha kommet med hatytringer mot muslimer.

Det har også vært forsøkt å skade ham personlig. I juli, da Thorsen brente Koranen utenfor en moské i Oslo, ble bilen hans jaget, truffet og kjørt inn på taket. Ingen ble alvorlig skadet, selv om begge kvinnene ble siktet for å ha forårsaket eller vært medvirkende til kroppsskade.

Er det lov å brenne Koranen i Norge?

Ja, det er lov, da det anses som et utsagn mot en ideologi, og beskyttet av ytringsfriheten. Det er heller ikke ulovlig å brenne det norske flagget.

Ytringsfrihet er en menneskerettighet i Norge og en vesentlig del av vårt demokrati. Fordommer og uttrykk for hat mot systemer og ideologier, inkludert islam eller religiøse symboler, anses innenfor grunnlovens grenser.

Men ifølge den norske straffeloven er det ulovlig å uttrykke hat mot en person på grunn av deres etniske opprinnelse, hudfarge eller religiøse overbevisning.

Som sådan er det mange gråsoner. Å brenne Koranen i kombinasjon med rasistiske kommentarer i offentligheten er kanskje ikke innenfor grensene for norsk lov.

Et sted hvor noen utfordrer ytringsfriheten er på sosiale medier. Oftere enn ikke har norske aviser måttet stenge kommentarfeltene sine i sommer når de rapporterer om muslimer eller Pride. Det ser ut til at sosiale nettverk forsterker fordommer mot muslimer, men også negative stereotypier mot andre minoriteter.

Politisk handling for å forhindre islamofobi

Den forrige norske regjeringen lanserte en handlingsplan kjempe mot diskriminering og hat mot muslimer.

Hensikten er å redusere islamofobiske tendenser, gjennom samarbeid med muslimske organisasjoner, dialog med politi, skoler, barnehager og sivilsamfunn. I tillegg er målet å øke kunnskapen generelt og spesielt om arbeidsmarkedet.

Spørsmålet er om dette vil føre til mindre fordommer mot muslimer og mindre frykt for islam i Norge i fremtiden. Se dette stedet.