Oppdretts- og fiskeselskapet Lerøy Seafood, med hovedkontor i Bergen, Norge, bekreftet at permitteringsvarsel ble sendt 9. november 2022 til 339 ansatte ved fire av foredlingsvirksomhetene.

Berørte bedrifter er: Lerøy Aurora AS, Skjervøy, hvor 158 ansatte blir sagt opp; Lerøy Midt AS (med to fabrikker i Hitra), hvor 125 ansatte skal slutte; og Lerøy Fossen AS, Osterøy, hvor 56 ansatte skal slutte.

I en pressemelding la Lerøy skylden på den «kaotiske situasjonen» forårsaket av den norske regjeringens beslutning. foreslått 40 % grunnrenteskatt på lakseoppdrettsom vil bringe den totale skatten norske lakseoppdrettere står overfor til 62 % når selskapsskatten er inkludert.

– Vi ønsker å skape flest mulig arbeidsplasser langs norskekysten basert på fisken vi produserer. Det har vi ikke lenger mulighet til. Markedsmulighetene for bearbeidet norsk laks forsvant mer eller mindre helt etter regjeringens skatteforslag. Resultatet er at vi ikke har noe arbeid å tilby mange av våre ansatte og da har vi ikke noe annet valg enn å varsle oppsigelsene, sier Lerøy-sjef Henning Beltestad.

Beltestad sa at permitteringene også vil påvirke selskapets leverandører og kunder.

«Selv om vi jobbet intensivt i mer enn en måned for å sikre kontrakter med kundene våre, lyktes vi ikke. For å foredle laks må man ha langsiktige kontrakter, og det markedet har nesten helt forsvunnet etter regjeringens forslag om å tredoble avgiften og modellen de bruker. Hvis vi ikke har kunder for våre bearbeidede produkter, kan vi heller ikke produsere dem, sa han. «Jeg er sikker på at det ikke er regjeringens intensjon, men snarere konsekvensene av forslaget. Verken vi eller våre kunder kan ta risikoen for å måtte betale skatt på inntekter som vi kanskje ikke har.

Bjarne Kristiansen, som leder Norsk Nærings- og Fritidsarbeiderforbunds (NNN) samarbeidsutvalg i Lerøy, argumenterer for at skatteforslaget er «svært dårlig forberedt og dårlig gjennomtenkt» og at den eneste måten å fikse det på er å utsette det. innføring frem til tidligst 1. januar 2024, etter konsultasjoner.

– Da kan vi forhåpentligvis få til en bred avtale som garanterer rammebetingelser for havbruk og et skatteregime som ikke ødelegger næringen, kystdistriktene eller våre ansatte, sa Kristiansen.

Foreløpig vil regjeringens grunnrenteforslag gjelde fra 1. januar 2023, mens en endelig skattemodell først skal vedtas av Stortinget sommeren 2023. Først da vil næringslivet vite hvilken skatt de må betale siste halvår. og hvilke detaljer som ligger til grunn for et eventuelt nytt skattegrunnlag, sa Beltestad.

– Det er ekstremt viktig for myndighetene å forstå hele verdikjeden, aktivitetsnivået og den sentrale funksjonen til det norske kystsamfunnet, sa Beltestad. «Når vi ser at vi ikke har noen oppgaver til våre ansatte, må vi advare dem, det er det vi må gjøre. Vi håper at politikerne lytter og våkner, slik at enhver endring av beskatningen er basert på fakta og kunnskapen vi kjenner til. vil komme frem i løpet av høringsrunden. Endringen kan ikke tre i kraft før 1. januar 2024. Det er et presserende behov for å lykkes med å gjenopprette tilliten til våre kunder og unngå oppsigelser. Dette er svært alvorlig.»

3. oktober, Leroy annonserte han ville ikke fortsette med en maksimalt tillatt biomasseoppdrettstillatelse på 614 tonn (MT) han kjøpte tidligere i 2022 for NOK 123 millioner ($11,3 millioner, € 11,6 millioner), og sa at økningen i den totale skattesatsen fra 22 til 62 % » skaper urimelige rammebetingelser for industrien i Norge», og også at de endrer omfanget og insentiver for investeringer på andre områder enn vedlikeholdsinvesteringer.

Lerøy sa også at alle større nyinvesteringer i konsernets verdikjede i Norge vil «dessverre bli satt på vent» i påvente av vedtak om den nye avgiften. I tillegg har styret besluttet å stoppe investeringen på 420 millioner NOK (38,7 millioner USD, 39,6 millioner EUR) som allerede er i gang for å øke behandlingskapasiteten til Skjervøy i Troms.

Foto med tillatelse fra Lerøy Sjømat