Mange mennesker er mystifisert over oppførselen til midtvestlige nordmenn.

Fremmede er plaget av deres uforsonlighet, manglende evne til å uttrykke følelser og motvilje mot å kommunisere noe positivt om deres prestasjoner. De har en tendens til å se på norrøn stoisisme som en karakterfeil som gjør folk følelsesløse, likegyldige og rett og slett kjedelige.

På den annen side ser folk av skandinavisk avstamning på deres tilsynelatende likegyldighet som pålitelig, solid og direkte god. De har en tendens til å være ydmyke og selvutslettende. De driver virksomheten sin på en solid, grei måte som ikke trekker oppmerksomhet til seg selv. Det er en gammel gag om at norske lutheranere tilber Tacit, guden for å holde det for seg selv.

Er det en grunn til at nordmenn gjør dette? Noen mener svaret ligger i Jantelovens lover.

Ideen om Janteloven, eller Jantelovene, ble introdusert av den dansk-norske forfatteren Aksel Sandemose i hans bok fra 1933, En Flyktning Krysser Sitt Spor. I den forteller Sandemose historien om en fiksjonalisert versjon av hjembyen hans, Jante, der alle individer er ment å underordne sin identitet til gruppen.

Her er de 10 felglovene…

Regel 1: Ikke tro at du er noe spesielt. Regel 2: Ikke tro at du er like god som oss. Regel 3: Tro ikke du er smartere enn oss. Regel 4: Ikke forestill deg at du er bedre enn oss. Regel 5: Tro ikke du vet mer enn oss. Regel 6: Tro ikke du er viktigere enn oss. Regel 7: Ikke tro at du er god til noe. Regel 8: Ikke le av oss. Regel 9: Ikke tro at noen bryr seg om deg. Regel 10: Tro ikke du kan lære oss noe.

Wow.

Sandemose hadde til hensikt at boken hans skulle være et satirisk spyd av små, lukkede tøfler, men nordmennene tok det til seg, og boka og lovene vakte umiddelbart oppsikt i hele Skandinavia. Selv om reglene ikke er offisielle, har folk internalisert dem, inkludert de av oss i øvre Midtvesten.

Selvfølgelig hadde mange av disse atferdstrekkene allerede vært på plass i årevis. Sandemose selv hevdet at de historisk sett hadde blitt funnet i landsbyer og byer over hele Skandinavia i århundrer, og han fremhevet dem. Ikke desto mindre klarte boken hans å kodifisere lovene til noe som lignet akseptabel oppførsel.

Så hvordan spiller Rim Laws inn i vårt daglige liv?

Ta saken til Ethel Kvalheim, en Stoughton-bosatt og nasjonalt anerkjent artist som ble tildelt Saint Olaf-medaljen av kongen av Norge selv for sitt kunstneriske talent. Tilsynelatende solgte Ethel mesterverkene sine så lavt at messearrangører og gallerieiere i det skjulte hevet prisene hennes etter at hun forlot lokalene. Noen mener at Ethels ekstremt selvutslettende natur i stor grad er ansvarlig for den lave prisen på rosmarinvarer den dag i dag.

På en mer personlig måte var jeg det eneste medlemmet av familien min som gikk på universitetet. I stedet for å oppmuntre min innsats, hadde foreldrene mine en tendens til å håne denne prestasjonen ved å kalle meg en «skolegutt» og noen «for stor for buksene hans.»

Den dag i dag aner jeg ikke om de var stolte av alt jeg hadde oppnådd. Venner forsikret meg om at det ikke var tilfelle, men jeg visste at jeg aldri ville høre noe slikt fra foreldrene mine. Og jeg var ikke alene. I løpet av årene har mange av mine Stoughton-kolleger rapportert om den samme mindre enn entusiastiske, om rett og slett ikke-eksisterende, behandlingen av deres prestasjoner fra sine eldste.

Forfatter Eric Dregni oppsummerte hvordan Jantaloven fortsetter i dag i sin bok Vikings In the Attic: In Search of Nordic America: «Janteloven er en motvilje mot å publisere sine egne suksesser. Kanskje ble noe av denne upretensiøse og reserverte oppførselen forlatt i løpet av generasjonene, men det hadde fortsatt en dyp innflytelse på Midtvestens kultur.

Det er usedvanlig dårlig smak å skryte, lage bråk og klage. Alle bør være fornøyd med det de har, for det kan alltid bli verre. Tilstrekkelig er best. Alt med måte.»

En annen forfatter beskrev Janteloven som «ydmykhet på steroider».

Gjennom årene har kritikere positivt beskrevet lovene som å oppmuntre til et sett med uuttalte sosiale normer som dikterer et fokus på kollektive prestasjoner og velvære i stedet for individuelle prestasjoner. Dette førte igjen til rekordnivåene av tilfredshet, innhold og lykke som fortsatt rapporteres i moderne rapporter om skandinaviske land.

Avhengig av din politiske overbevisning, kan dette sees på som noe veldig nært utopi eller noe som ligner farlig på kommunisme.

På en siste personlig note. Folk spør meg ofte hvordan det er å skrive for Hub. Jeg forteller dem at jeg setter utrolig pris på det, men jeg nevner også at etter å ha skrevet over 20 Community Voices-historier, har jeg ennå ikke møtt noen Hub-ansatte eller snakket med dem på telefonen. Jeg har alltid syntes det var litt uvanlig, men etter refleksjon innså jeg at Huben bare fulgte lovene til… Janteloven.