Hvordan vil Norges 40% havbruksavgift påvirke næringen?

I september varslet den norske regjeringen et forslag om å innføre 40 % skatt på havbruk, noe som kan få alvorlige konsekvenser for landets blomstrende industri.

Grunnrenteavgiften på havbruk skal tre i kraft 1. januar 2023 – en tid som vil representere et nytt år for norsk havbruksnæring og en rekke nye økonomiske utfordringer. Havbruksavgiften på 40 % skal dekke produksjon av laks, ørret og regnbueørret, noe av Norges mest lukrative eksportvarer. I 2020 eksporterte Norge 3,1 millioner tonn sjømat – det høyeste utbyttet noensinne – til en verdi av over 11,6 milliarder dollar.**1 Den nylige kunngjøringen av akvakulturavgiften har imidlertid fått noen av de store sjømatselskapene, inkludert Salmar, Mowi og Lerøy Seafood, til å trappe ned sine investeringsplaner. Mens effekten av den foreslåtte skatten allerede kommer til overflaten, Innovasjonsplattformen undersøker hvordan den nye lovgivningen kan påvirke industrien.

Et dykk inn i norsk havbruk

Norge har idylliske forhold som har sett fiskerinæringen blomstre de siste tiårene, hjem til en omfattende kystlinje av rent, ferskt sjøvann som gir optimale forhold for bærekraftig havbruk. Landet etablerte først kommersielt lakseoppdrett på 1970-tallet, som har vokst til å gjøre Norge til verdens største produsent av atlantisk laks og en av verdens største sjømateksportører.2

Selv om laks, ørret og regnbueørret er hovedeksporten, produseres det også torsk, kamskjell, kveite, hummer og blåskjell. I 2020 inkluderte sjømatproduksjonen følgende:

  • 1 377 185 tonn laks;
  • 96 633 tonn ørret;
  • 2.071 tonn skalldyr; og
  • 340 tonn tang

Denne betydelige produksjonsskalaen har gitt Norge betydelige økonomiske fordeler, og produserte 2,27 millioner tonn fiskeri- og havbruksprodukter i 2020 for totalt 10 milliarder dollar. Landets største marked for sjømateksport er EU, som absorberer 65 % av det totale eksportvolumet. Andre steder i verden kjøpte USA 625 millioner euro og Kina 370 millioner euro. I tillegg til disse økonomiske fordelene, støtter havbruksnæringen i Norge cirka 10 000 ansatte.

© iStock/gmcoop

Hva innebærer grunnrenteskatten fra havbruk?

Den norske regjeringen utsteder i dag akvakulturkonsesjoner som lar selskaper drive ansvarlig oppdrett. De hevder at det har vært en betydelig økning i grunnrenten i næringen siden 2012, særlig fra 2016 til 2018, hvor den utgjorde 20 milliarder norske kroner (NOK) og i 2021 ble den beregnet til 11,8 milliarder kroner. På grunn av denne økningen sa regjeringen at de mente det var rimelig for samfunnet å dra nytte av en andel av den betydelige avkastningen som genereres av «utnyttelsen av disse ressursene».3

Det norske Finansdepartementet kommenterer i en uttalelse: «Energiprodusenter og havbruksnæringen tjener milliarder av kroner på våre felles ressurser. Nå foreslår regjeringen at mer av verdiene som skapes skal strømme tilbake til samfunnet. »**4

Grunnrenteskatten på havbruk skal høste disse fordelene. Den foreslåtte avgiften på 40 % dekker laks, ørret og regnbueørret. Reglene er utformet slik at «bare de største aktørene skal betale grunnrenteskatten», sier regjeringen. De sier det er garantert siden de gir en skattefri godtgjørelse på 4000 til 5000 tonn biomasse. Denne ikke-skattepliktige godtgjørelsen tilsvarer henholdsvis 54 og 67,5 millioner kroner. Videre forklarte de at mellom 65 og 70 % av akvakulturselskapene hadde samlet inn biomasse under en konsesjon under 4 000 og 5 000 tonn maksimal tillatt biomasse i 2021. Etter å ha inkludert selskapsskatten vil imidlertid den totale effektive marginalskattesatsen for akvakultur være 62 %.

Regjeringen avslørte også at lokalsamfunn som gjør naturressurser tilgjengelig for akvakultur vil få en garantert andel av ressursrenten. De anslår at skatteinntektene vil generere mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner i 2023, avhengig av nivået på frigodtgjørelsen, og planlegger å investere halvparten av det i kommunesektoren.

Hva er årsaken til den foreslåtte politikken?

Så hva påvirket muligheten for en så radikal skattepolitikk på en av landets viktigste inntektskilder? Er det virkelig fordi havbruksnæringen er så lukrativ at byttet må deles, eller er avgiften der av en annen grunn?

Selv om Norge har verdens største suverene formuesfond, verdt 1,2 billioner dollar, har regjeringen avslørt at de planlegger å kutte utgiftene til fondet neste år for å bekjempe virkningene av koronakrisen. De forklarte at kostnadene knyttet til pågående offentlige byggeprosjekter, mottak av flyktninger, husholdningsstrømtilskudd og ytelsesutbetalinger forventes å øke med 100 milliarder kroner i 2023.

De mener at innføring av grunnrenteskatt på havbruk kan bidra til å generere den skattekraften som trengs for å bekjempe inflasjonen. Bortsett fra havbruksnæringen, planlegger regjeringen også å ilegge ytterligere skatteøkninger på vindkraft og vannkraft på grunn av stigende strømpriser.

Trygve Slagsvold Vedum, Norges finansminister, kommenterte: «I realiteten har vi to måter å tette dette gapet på: dype kutt i sosial støtte som pensjon, helse, politi og personlig omsorg eldre, eller gjennom skatteøkninger.

Oppdrett av laksefisk i fjorden. Norge, Bergen. © iStock/MariusLtu

Hva blir virkningen av skatteøkningen for næringen?

Effektene av den potensielle akvakulturavgiften har allerede begynt å merkes i næringen. Noen av bransjens ledende fiskeselskaper, inkludert SalMar, Mowi og Leroy Seafood Group, har sett sine aksjekurser falle med 15-19 %. Av denne grunn kan enkelte selskaper redusere fremtidige prosjekter i landet.

Administrerende direktør Linda L Aaase i SalMar kommenterte forslaget: «Dette er en skatt på havbruksbedrifter som skaper verdier og arbeidsplasser på norskekysten. En avgift som denne vil gi betydelige negative ringvirkninger for alle næringer i tilknytning til havbruksnæringen og arbeidsplassene den skaper. SalMar vil komme tilbake med ytterligere informasjon om implikasjonene av slik beskatning for vårt konserns virksomhet når ytterligere detaljer om den nye skatten er avklart.5

Referanser

  1. https://en.seafood.no/news-and-media/news-archive/record-high-norwegian-seafood-exports-in-2021/#:~:text=The%20export%20value%20derived%20from, tonn%20av%20fisk%20av%20akvakultur
  2. https://eurofish.dk/member-countries/norge/
  3. https://www.regjeringen.no/en/aktuelt/ressursleie-skatt-på-akvakultur/id2929113/
  4. https://www.Reuters.com/markets/europe/norway-hike-taxes-by-3-billion-power-firms-fish-farms-2022-09-28/
  5. Salmar

Oppmerksomhet, denne artikkelen vil også vises i den tolvte utgaven av vår kvartalsvis utgivelse.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Kelcie Fishere

"Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *