Tromsø kommune i Nord-Norge har nesten uten diskusjon besluttet å bryte vennskapsavtalene med tre russiske byer. Det gjør de, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen, for å markere alvoret i situasjonen. Samtidig oppfordrer han andre byer i Nord-Norge til å gjøre det samme.
Mens kollektive vestlige sanksjoner mot Russland har som overordnet mål å ramme regimet, går kommuner i Nord-Norge frem for å markere avstand til det som fremfor alt er et folk-til-folk-samarbeid mellom Norge og Russland.
Ment å påvirke kostholdet
Det er åpenbart et ærlig og rettferdig behov for å vise avstand til Russland og å støtte det ukrainske folket bak bruddet mellom Tromsø kommune og dens gamle venner fra Murmansk, Arkhangelsk og Nadym.
Men før flere kommuner i Nord-Norge henter inspirasjon fra Tromsø, bør de undersøke hvordan det vestlige sanksjonsregimet forsøker å skille mellom makthavere og det russiske folk.
Samarbeid mellom utdannings- og kulturinstitusjoner er sanksjonert, men samarbeid mellom forskere og kunstnere opprettholdes. Det er et tydelig skille som gjør at vi kan støtte russiske motstandere samtidig som vi gir oss muligheten, som demokratier, til å forsvare våre verdier i møte med en sensurert og nasjonalistisk virkelighet på den andre siden av grensen.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»
