Viggo Kristiansen satt to tiår i fengsel før han ble frikjent for voldtekt og drap på to unge jenter i Kristiansand. Dette er historien om en av Norges største rettsskandaler.

I 2000 badet to ungjenter i en populær innsjø i åsene ovenfor Kristiansand. De kom aldri tilbake. Likene deres ble funnet etter et omfattende søk i byen.

Viggo Kristiansen, da 21, og en tenåringsvenn av ham ble arrestert og siktet for voldtekt og drap. Nå 43 har Kristiansen mottatt en unnskyldning fra Riksadvokaten.

– Jeg vil på det sterkeste beklage den urett som har skjedd. Jeg vil be lagmannsretten frifinne Viggo Kristiansen, sa Jørn Sigurd Maurud på en pressekonferanse.

Historien som grep Norge for 22 år siden skaper overskrifter igjen. Nå lurer hele landet på hva som egentlig skjedde i Baneheia, og hvordan kan domstolene ha tatt så feil?

Baneheia-mordene

Baneheia er et populært rekreasjonsområde innen gangavstand fra Kristiansand sentrum i Sør-Norge. Det er ideelt for fotturer, svømming og fugletitting, og tilbyr fantastisk utsikt over byen og kysten.

Så det var ikke noe uvanlig da to unge lokale jenter en varm dag i mai 2000 dro til Baneheia for å bade i en innsjø. Da de ikke kom tilbake, startet et massivt søk.

Til pine for familien og hele nasjonen ble likene av 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen og 8 år gamle Stine Sofie Austegard Sørstrønen funnet to dager senere gjemt i skogen. De var blitt voldtatt og myrdet.

Etterforskningen og siktelsen

Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble pågrepet og siktet året etter. Andersen ble funnet skyldig i drap og voldtekt på Sørstrønen, men frifunnet for drap på Paulsen. Kristiansen ble funnet skyldig i voldtekt og drap på de to jentene.

Siktelsen hviler i stor grad på Andersens innrømmelse av at begge hadde skylden, noe som ble støttet av DNA-spor som tydet på at det var to gjerningsmenn.

Kristiansens mistenkelige oppførsel samt hans psykologiske profil og overgrepshistorie ble også vurdert. Politiet hadde aldri klart å knytte Kristiansen til åstedet gjennom mobiltelefondata.

Kristiansen ble dømt til 21 års fengsel, den høyeste straffen i Norge på den tiden. Under oppholdet i norsk fengselKristiansen anket flere ganger.

Det var først på hans syvende kandidatur i 2021 at han fikk gjennomslag, og selv da bare på en 3-2 avstemning i klagenemnda.

Kommisjonen som vurderer de nye bevisene besluttet å gjenåpne saken i februar 2021. Noen måneder senere ble Kristiansen løslatt. Så hva skjedde?

Nye DNA-bevis

Den viktigste delen av nye bevis var takket være fremskritt innen DNA-analyseteknologi. Inntil nylig trodde krimteknikere at de hadde å gjøre med to sett med DNA.

Det antatte andre settet med DNA antas nå å bestå av «forurensede» prøver av samme DNA. Andersens DNA.

– Oppsummert er min vurdering at det ikke ligger DNA-bevis bak det sentrale premisset som Kristiansen ble dømt for. Det er ingen DNA-bevis for å bevise Kristiansen skyldig, sa Maurud.

De nye bevisene sår også tvil om Andersens opprinnelige vitneforklaring i rettssaken. Andersen ble prøveløslatt i januar 2016, som utløp i september 2019.

Han lever nå som en fri mann under en ny identitet. Riksadvokaten har imidlertid bekreftet at det nå blir en ny etterforskning av Andersen.

Det vil også bli en gjennomgang av hvordan det norske rettssystemet kan la dette skje. Justisministeren varslet at det skulle opprettes et utvalg for å granske denne saken.

Krav om erstatning

Kristiansens advokat, Sjødin, sa til journalister at han hadde til hensikt å reise et stort erstatningskrav mot staten. I kommentarer til NRK sa Sjødin at kravet kan komme opp i 30 millioner kroner for en mann «som har mistet hele yrkeslivet».

«Han mistet alt for å leve et normalt liv. Derfor har han et berettiget erstatningskrav,» la Sjødin til. Kristiansen nektet å kommentere så langt.

Mediekritikk

Noen norske aviser ble også kritisert for deres dekning av saken. NRK er et av pressebyråene som innrømmer sine feil.

– Det er i hovedsak rettssikkerheten som har sviktet Viggo Kristiansen. Men i dette tilfellet har NRK også sviktet vår sentrale oppgave med å undersøke om rettssystemet har gjort jobben sin, sa NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk i en nylig meningsinnlegg.

– I NRK må vi også spørre oss selv hvorfor vi ikke har gjort mer gjennom årene for å gjennomføre våre egne kritiske undersøkelser, la han til.