Norske studenter vil ikke tjene på at deres internasjonale jevnaldrende blir motet av skolepenger, sa bransjeledere, og fryktet i stedet at unike programmer kan forsvinne.

Universiteter og studenter var forferdet over Labour-Centre-koalisjonens budsjett for 2023, som innførte skolepenger for studenter utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) eller Sveits.

Kunnskapsdepartementet sa ressurser vil bli frigjort innen store fall i inntak utenfor EØS med rundt 70 %, sett etter lignende flyttinger til Danmark, Sverige og Finland, og legger til at internasjonale studenter som kommer vil generere inntekter.

Men endringen er kontroversiell i en sektor som er stolt av å utdanne studenter fra det globale sør.

– Jeg ble oppsøkt av en student fra Bangladesh som var i ferd med å fullføre sin mastergrad i global helse, og han var veldig glad for å kunne ta denne opplæringen, sier Anne Borg, rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). «Vi vil ikke kunne tilby studier til noen av disse menneskene.»

NTNU tilbyr en mastergrad i vannkraftteknikk for internasjonale studenter, et unikt 50 år gammelt tilbud som har utdannet studenter fra noen av verdens fattigste land, samt et lignende program som dekker grønn byplanlegging, utviklet i samarbeid med «India .

NTNU arbeider fortsatt med implikasjonene av budsjettet for 2023, som krever at 30 % av studentene skal betale avgifter, men professor Borg sa at det var et spørsmål «om programmene i seg selv er bærekraftige». Vi får se hva vi gjør på lang sikt. »

Professor Borg sa at påstanden om at universiteter ville tjene 900 millioner kroner ekstra på reformene var misvisende og sterkt avhengig av påmeldinger. «De pengene er allerede i systemet, så det er mer et spørsmål om vi klarer å fylle disse programmene med antall studenter, eller om vi må overføre og legge til flere studenter til andre programmer», erklærte hun.

André Bryntesson, forskningskoordinator ved Swedish Centre for Studies on the Internationalization of Higher Education kl Uppsala universitet, sa at de svenske erfaringene med innføring av avgifter viste at internasjonale studenter studerte områder og på nivåer som ikke var like attraktive for svenske og EU-studenter, for eksempel kurs i naturfag på masternivå. – Det er lite sannsynlig at disse studieplassene kan fylles med studenter fra Norge og EU/EØS, sa han.

Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavangersa at institusjonen hans hadde rundt 750 studenter i toårige masterprogrammer, hvorav mer enn 90% kom fra «mellom- og lavinntektsland utenfor Europa, med svært begrenset evne til å skaffe midler for gebyrer som kreves».

«Vi er derfor overbevist om at myndighetenes anslag på et tap på 70 % av dagens studenter er for beskjedent, og vi forventer at tapet av studenter og det økonomiske tapet vil overstige myndighetenes anslag,» erklærte han.

Og Amine Fquihi, president i International Union of Students Norway, sa at internasjonale studenter som kunne betale fortsatt kan bli utsatt. «Innføringen av gebyrer kommer med en stygg undertone av eksklusjon. Hvorfor betale for det? han sa.

Tapet av internasjonale studenter vil også begrense klasseromsdiskusjonene om globale utfordringer, sa Maika Godal Dam, leder av Norsk Studentorganisasjon, som planlegger landsomfattende protester mot avgiftene 26. oktober.

«Når vi ikke har det perspektivet, vil vi ikke ha de samme diskusjonene om hvordan vi kan håndtere større internasjonale spørsmål, som utdanning for alle, klimaendringer, spørsmål om krig og fred.», sa hun.

ben.upton@timeshighereducation.com