Fordelene ved å spise mer fisk oppveier risikoen, viser en vurdering i Norge.

Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) oppveier helsegevinstene ved å øke fiskekonsumet til to eller tre måltider per uke risikoen ved eksponering for miljøgifter.

De vurdering av fordeler og risiko ved fisk i kostholdet er på oppdrag fra Mattilsynet (Mattilsynet). Etaten vil bruke funnene til å oppdatere fiskeråd og advarsler til nordmenn. Arbeidet undersøker næringsstoffer og miljøgifter og vurderer om det totalt sett er positivt å spise en matvare eller ikke.

VKM har allerede utført slike vurderinger i 2006 og 2014. Tilgjengeligheten av nye data, inkludert tolerable ukentlige inntak for eksponering for forurensninger som dioksiner og dioksinlignende PCB, perfluoralkylstoffer (PFAS ), inkludert perfluoroktansulfonsyrer (PFOS) er imidlertid tilgjengelig. og perfluoroktansyrer (PFOA) fikk Mattilsynet til å bestille en ny vurdering.

Det tolerable ukentlige inntaket (TDI) er mengden av et stoff som en person kan innta hver uke gjennom hele livet uten å risikere negative helseeffekter.

Balansere
VKM undersøkte konsekvensene dersom den norske befolkningen opprettholder dagens fiskeforbruk eller øker forbruket til nivået Helsedirektoratet anbefaler.

Helsedirektoratet anbefaler å spise fisk to til tre ganger i uken og bruke den som pålegg på brød. Dette tilsvarer 300 til 450 gram tilberedt fisk per uke for voksne. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.

Helseresultater som ble vurdert inkluderte tilstander som kardiovaskulær sykdom, koronar hjertesykdom, nevroutvikling hos barn, kognitiv nedgang hos voksne, type 2 diabetes, fedme, fødselsutfall, kreft, multippel sklerose og revmatoid artritt.

Næringsstoffene var langkjedede omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod, selen og vitamin B12. Miljøgiftene som ble vurdert var dioksiner og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PCB), PFAS og metylkvikksølv.

VKM har anslått at i Norge spiser kvinner i gjennomsnitt 240 gram fisk per uke og menn 350 gram. En reduksjon i det ukentlige fiskeforbruket fra dagens nivå til 150 gram per uke vil øke det årlige antallet tilfeller eller dødsfall av visse ikke-smittsomme sykdommer.

– Dette indikerer at lavere fiskekonsum utgjør en potensiell helserisiko og at de gunstige helseeffektene av fiskekonsum ikke oppnås på dagens nivåer av fiskekonsum, sa Lene Frost Andersen, leder for prosjektet.

Å øke fiskekonsumet til anbefalte inntaksnivåer vil imidlertid føre til at nesten alle aldersgrupper overskrider toleransegrensen for de vurderte miljøgiftene. Effekter av eksponering for dioksiner og dioksinlignende PCB og PFAS inkluderer henholdsvis lavere sædkvalitet og mindre effekt av vaksiner hos barn.

«Det er mange kostholdskilder til disse forurensningene, så selv om en reduksjon i fiskeforbruk sannsynligvis vil føre til en viss reduksjon i eksponeringen for dem, vil det ikke være nok til å redusere eksponeringen under nivåene for tolerabelt ukentlig inntak,» sa Frost Andersen.

Analyse av plantevernmidler
VKM vurderte også risikoen fra analyserte prøver av frukt og bær som inneholder flere sprøytemiddelrester i samme prøve.

Rutinetesting som en del av Mattilsynets overvåkings- og kontrollprogram i 2021 påviste flere sprøytemiddelrester i mat. VKM analyserte 10 prøver. Fire var norske jordbær og seks var importerte rosiner, druer og pærer.

Alle resultatene var under den maksimale restgrensen (MRL) for plantevernmiddelrester tillatt i mat. VKM har undersøkt risikoen som eksponering for flere aktive stoffer i en matvare kan representere for forbrukere.

Ingen helserisiko var forbundet med prøver av druer fra Spania, rosiner fra USA, pærer fra Tyrkia og jordbær fra Norge. VKM har imidlertid funnet ut at rosiner og kalkundruer kan utgjøre en helserisiko for barn.

(For å registrere deg for et gratis abonnement på Food Safety News, Klikk her.)