PROVIDENCE, RI (AP) – Plastindustrien sier at det er en måte å bidra til å løse plastavfallskrisen som plager verdens hav, strender og land – resirkuler det kjemisk.

Kjemisk resirkulering bruker vanligvis varme eller kjemiske løsemidler for å bryte ned plast til væske og gass for å produsere en oljelignende blanding eller basekjemikalier. Bransjeledere sier at blandingen kan lages til plastpellets for å lage nye produkter.

«Det vi prøver å gjøre er å virkelig skape en sirkulær økonomi for plast fordi vi tror det er det mest levedyktige alternativet for å holde plast ute av miljøet,» sa Joshua Baca, visepresident for plastavdelingen ved American Chemistry Council. bransjeforening for amerikanske kjemiske selskaper.

ExxonMobil, New Hope Energy, Nexus Circular, Eastman, Encina og andre selskaper planlegger å bygge store plastgjenvinningsanlegg. Syv mindre anlegg over hele USA resirkulerer allerede plast til ny plast, ifølge ACC. En håndfull andre konverterer vanskelig å resirkulere brukt plast til alternativt transportdrivstoff for luftfart, marine og biler.

Men miljøgrupper sier at avansert resirkulering er en distraksjon fra reelle løsninger som å produsere og bruke mindre plast. De mistenker at ideen om resirkulerbar plast vil tillate at den kraftige akselerasjonen i plastproduksjonen fortsetter. Og mens mengden produsert globalt øker, er gjenvinningsgraden for plastavfall ekstremt lav, spesielt i USA.

Plastemballasje, flerlagsfilmer, poser, polystyrenskum og andre vanskelig gjenvinnbare plastprodukter hoper seg opp på søppelfyllinger og miljø, eller går til forbrenningsanlegg.

Judith Enck, grunnlegger og president for Beyond Plastics, sier resirkulering av plast ikke fungerer og vil aldri gjøre det. De kjemiske tilsetningsstoffene og fargestoffene som brukes for å gi plast forskjellige egenskaper betyr at det finnes tusenvis av typer, sa hun. Dette er grunnen til at de ikke kan blandes og resirkuleres konvensjonelt og mekanisk. Det er heller ikke så mye marked for resirkulert plast, siden jomfruplast er billig, sa hun.

Så det som er mer sannsynlig å skje enn faktisk resirkulering, sa Enck, en tidligere regional administrator for U.S. Environmental Protection Agency, er at industrien vil vende seg til å brenne plast som avfall eller som drivstoff.

Lee Bell, politisk rådgiver for International Pollutant Removal Network, mener kjemisk resirkulering er en PR-øvelse av den petrokjemiske industrien. Målet er å fraråde regulatorer å begrense produksjonen av plast. Plastproduksjon kan bli enda viktigere for fossilindustrien ettersom klimaendringer legger press på deres transportdrivstoff, sa Bell.

Industrien har laget rundt 11 milliarder tonn plast siden 1950, halvparten av det siden 2006, ifølge industriøkolog Roland Geyer. Global plastproduksjon forventes å mer enn firedobles innen 2050, ifølge FNs miljøprogram og GRID-Arendal i Norge.

Den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling sier at andelen plastavfall som vellykket resirkuleres forventes å stige fra 9 % i 2019 til 17 % i 2060 hvis det ikke vedtas ytterligere retningslinjer for å begrense plastetterspørselen og forbedre resirkuleringen, men det ville ikke begynne å holde tritt med den anslåtte veksten i plastavfall. Med mer ambisiøs politikk kan mengden resirkulert plastavfall øke fra 40 % til 60 %, ifølge OECD.

To grupper som jobber for å redusere plastforurensning, Last Beach Clean Up og Beyond Plastics, estimerte den amerikanske gjenvinningsgraden for plastavfall i 2021 til å være enda lavere – 5 % til 6 %, etter at Kina sluttet å ta imot avfall fra andre land i 2018.

US National Recycling Strategy sier at ingen alternativer, inkludert kjemisk resirkulering, skal utelukkes. I følge industrien regnes disse nye anleggene som produksjonsanlegg. De burde være juridisk definert på den måten, ikke som avfallshåndtering. Omtrent 20 stater har vedtatt lover de siste fem årene i samsvar med dette ønsket. Motstanderne sier det er en måte å omgå strengere miljøbestemmelser som gjelder for renovasjonsanlegg.

EKSISTERENDE PLANTER

De amerikanske anleggene som for tiden resirkulerer plast til ny plast er små – den største er et anlegg på 60 tonn per dag i Akron, Ohio, Alterra Energy, ifølge ACC.

Alterra Energy sier at den støtter plast som er vanskelig å resirkulere, som fleksible poser, flerlagsfilmer og stiv bilplast – alt unntatt vannflasker av plast siden disse er mekanisk resirkulert, eller plast merket med «3» siden de inneholder polyvinylklorid eller PVC.

«Vårt oppdrag er å løse plastforurensning,» sa selskapets president Jeremy DeBenedictis. «Det er ikke bare et slagord. Vi ønsker alle virkelig å løse plastforurensning.

Ohio-anlegget tar vanligvis 40 til 50 tonn om dagen, og oppvarmer og gjør plasten flytende tilbake til olje eller flytende hydrokarbon, eller omtrent 10 000 gallons til 12 000 gallons om dagen. Omtrent 75 % av det som kommer inn i planten kan gjøres flytende på denne måten. Ytterligere 15% blir omgjort til syntetisk naturgass for å varme opp prosessen, mens resten – papir, metaller, fargestoffer, blekk og fargestoffer – går ut av reaktoren som et biprodukt, eller trekull, sa DeBenedictis. Røye deponeres som ufarlig avfall, selv om noen i fremtiden håper å selge den til asfaltindustrien.

Prosessen involverer ikke oksygen, så det er ingen brenning eller forbrenning av plasten, sa DeBenedictis, og produktet deres fraktes inn som syntetisk olje til petrokjemiske selskaper, i utgangspunktet «byggesteinene på molekylært nivå for ny plastproduksjon».

Materialene de absorberer, som ikke har vært i stand til å resirkuleres så langt, bør ikke sendes til søppelfyllinger, dumpes i havet eller forbrennes, sa DeBenedictis.

«Det neste nivået må være ny teknologi, det du kaller kjemisk resirkulering eller avansert resirkulering. Det er neste grense,» sa han.

«La oss ikke tulle oss selv her. Nå er det riktig tidspunkt å gjøre det, la selskapets administrerende direktør Fred Schmuck til. «Det er absolutt ingen måte å nå klimamålene våre uten å takle plastavfall.»

DeBenedictis sa at han lisensierer teknologien for å prøve å vokse industrien fordi det er «den beste måten å ha den raskeste innvirkningen på verden.» Et finsk olje- og gasselskap, Neste, jobber for tiden med å kommersialisere Alterras teknologi i Europa.

De viktigste kjemiske resirkuleringsteknologiene bruker pyrolyse, gassifisering eller depolymerisering. Neil Tangri, vitenskaps- og policydirektør i Global Alliance for Alternatives to Incinerators, er skeptisk. Han sier han har hørt at pyrolyse skulle endre alt siden 1990-tallet, men det skjedde ikke. I stedet fortsetter plastproduksjonen å klatre.

GAIA ser på kjemisk resirkulering som en falsk løsning som vil legge til rette for større produksjon av jomfruelig plast – en høyenergiprosess med høye karbonutslipp som frigjør farlige luftforurensninger, sa Tangri. I stedet ønsker GAIA at plastproduksjonen reduseres drastisk og at det kun produseres resirkulerbar plast.

«Ingen trenger mer plast,» sa Tangri. «Vi fortsetter å prøve å løse disse produksjonsproblemene med resirkulering når vi virkelig trenger å endre hva vi lager og hva vi lager. Det er her løsningen ligger.

AKTIEEMISSIONER PÅ FABRIKKBELIGGENHET

På Rhode Island vurderte statlige lovgivere i år et lovforslag om å unnta slike anlegg fra konsesjonskravene for fast avfall. Det ble kraftig motarbeidet av miljøaktivister og innbyggere i nærheten av Port of Providence som fryktet at det ville føre til en ny fabrikk i nabolaget deres. Statlige miljømyndigheter stilte seg med dem.

Monica Huertas, administrerende direktør i People’s Ports Authority, var med på å lede opposisjonen. Nabolaget er allerede overbelastet med industri, sier hun, så mye at hun noen ganger får astmaanfall etter å ha gått rundt.

Dwayne Keys sa at det er urettferdig at han og hans naboer alltid må være på vakt for forslag som disse, i motsetning til innbyggere i noen av statens velstående hvite nabolag. Havneområdet har nok miljørisiko til at innbyggerne ikke tjener økonomisk, la han til. Keys snakker om miljørasisme.

«Vurderingen er at vi er veien til minst motstand,» sa han. «Ikke det at det ikke er motstand, men minst. Vi er en koalisjon av mennesker som gir tiden sin frivillig. Vi har ingen rikdom eller tilgang til ressurser eller juridiske midler, i motsetning til våre hvite kolleger i samfunn med høyere inntekt og høyere nettoverdi.

Baca, fra kjemirådet, sa at anleggene fungerer etter de høyeste standarder, at industrien mener at alle fortjener ren luft og vann, og at han vil oppfordre alle kritikere til et av anleggene slik at de kan se det på egen hånd.

Amerikanske plastprodusenter har sagt at de vil resirkulere eller gjenvinne all plastemballasje brukt i USA innen 2040 og har allerede annonsert mer enn 7 milliarder dollar i investeringer i mekanisk og kjemisk resirkulering.

«Jeg tror vi er på vei til en bærekraftsrevolusjon der sirkularitet vil være midtpunktet,» sa Baca. «Og innovative teknologier som avansert resirkulering vil være det som gjør dette mulig.»

Kate O’Neill skrev boken om avfall, med tittelen «Waste». Som professor ved Institutt for miljøvitenskap, politikk og ledelse ved University of California, Berkeley, har hun tenkt mye på om kjemisk resirkulering skal være en del av løsningen på plastkrisen. Hun sa at hun konkluderte med at hun gjorde det, selv om hun vet at det ville «pisse miljøvernere».

«Med noen av disse store problemene,» sa hun, «kan vi ikke utelukke noe.»

___

Associated Presss klima- og miljødekning får støtte fra flere private stiftelser. Lær mer om APs klimainitiativ her. AP er eneansvarlig for alt innhold.