Sverige har fått ny regjering etter flere uker med politisk pruting valget i september. Ulf Kristerssons Moderater leder en sentrum-høyre-koalisjon med Kristelig Folkeparti og Venstre. Men han vil styre med støtte fra Sveriges demokrater, som fikk en femtedel av stemmene i de siste meningsmålingene.

I regi av Jimmie Åkesson, klarte Sverigedemokraterna å bevege seg bort fra sitt rasistiske og voldelige image og oppnådde ikke mindre enn 20,5 % av de folkelige stemmene. Og, som du kanskje forventer gitt Sverigedemokraternas politiske plattform, står innvandring, lov og orden og det svenske straffesystemet høyt på dagsordenen til den nye regjeringen.

I følge a regjeringens politiske uttalelse publisert 18. oktober, skal «muligheten for å leie fengselsplasser i utlandet utredes».

Les mer: Svensk valg: hva vi så langt vet om innflytelsen som den nasjonalistiske høyresiden vil ha i den nye regjeringen

Ideen om et land som sender sine domfelte kriminelle til utlandet for å sone straffen i fengselsceller leid fra et annet land høres bemerkelsesverdig ut – men den er verken ny eller unik. Spesielt de nordiske landene har tatt grep for å «outsource» deler av fengselsbefolkningen til å sone straff i andre land. I 2015 Norge og Nederland undertegnet en avtale som førte til at hundrevis av domfelte i Norge sonet straffen i et dedikert nederlandsk fengsel, PI Norgerhaven.

På det tidspunktet var transaksjonens etikk stilt spørsmål fra europeiske akademikere, men det passet begge land. For Norge har dette bidratt til å løse det politiske problemet med landets beryktede «venteliste» av fengsler. Nederland har i mellomtiden funnet en ny bruk for sine tomme fengsler etter et tiår der landets fengselsbefolkning falt regelmessig.

Nederlenderne hadde en lignende avtale med Belgia hvor rundt 650 fanger tilbrakte deler av straffen sin i et fengsel i den sørlige byen Tilburg, nær den belgiske grensen. Fengselet ble stengt i 2016. Det er nå et økende antall nederlandske fanger i belgiske fengsler.

Historien fortsetter

Tidligere i år har den danske regjeringen undertegnet en avtale verdt 15 millioner euro (13,1 millioner pund) i året for å flytte 300 fanger til et dedikert fengsel i Kosovo for å løse kapasitetsproblemer i det danske fengselssystemet.

Denne siste avtalen er annerledes og mer urovekkende. Mens Norge og Nederland har, i det minste i god grad, lignende fengselskulturer, og Belgia og Nederland er naboer, er det heller ikke tilfelle i denne avtalen mellom Danmark og Kosovo.

Mens mange norske fanger velger å komme til Nederland for sin dom, er det heller ikke tilfelle her. Dette vil også kun innebære at fanger skal utvises ved slutten av soningen, noe som heller ikke er tilfellet i avtalen mellom Norge og Nederland.

Verdensorganisasjonen mot tortur (OMCT) har heist et rødt flagg mot Danmarks fengselsavtale i Kosovo, da han anser den som diskriminerende mot utenlandske statsborgere. Han kritiserte Danmark skarpt for hensynsløst å outsource sine menneskerettighetsforpliktelser.

De European Prison Observatoryog IRTC (International Rehabilitation Council for Torture Victims) uttrykte lignende bekymringer. Men akkurat nå ser det ut til at avtalen går fremover.

Sverige med to ansikter

I 2017 advarte jeg om en dystopisk fremtid der innsatte, spesielt utenlandske innsatte, kunne bli kommodifisert tjene som overføringsorganer, ikke for rehabilitering, men bare for fjerning og lagring av lavestbydende.

Den norske fengselsavtalen og den belgiske fengselsavtalen vil ikke nødvendigvis anses som sådan. Tross alt var fangene som kom fra Norge og de som kom fra Belgia til Nederland ganske positive til opplevelsen.link Men avtalen med Danmark vil etter all sannsynlighet falle inn under denne kategorien fjerning og lagring.

Dette etterlater Sverige med et valg om det skal følge Sverigedemokraternas planer. Det kan etterligne den norske fengselsavtalen å se andre steder etter utmerket proviant til noen av fengselsbefolkningen. Eller, som Danmark, kan den delta i et ubehagelig kappløp mot bunnen ved å leie billige celler andre steder for sine uønskede utenlandske fanger.

I 2013, sosiologen vanessa barker identifiserte det hun kalte en «Janus ansiktsoppleggsammenlignet med den svenske staten. Det vil si enormt og sjenerøst for de som «hører til», men påtrengende og brutalt for de som ikke gjør det.

Det er en fare for at Sverige vil forsøke å implementere mer radikale, ja groteske, ekskluderende praksiser mot visse utenlandske statsborgere. Snakker om en fengselsavtale av den typen som nylig ble fremmet av de som nå tar makten i Sverige, må sees i dette lyset – og, etter mitt syn, fordømmes.

Denne artikkelen er publisert på nytt fra Samtalen under Creative Commons-lisens. Lese det original artikkel.

Francis Pakes jobber ikke for, konsulterer, eier aksjer eller mottar finansiering fra noe selskap eller organisasjon som vil dra nytte av denne artikkelen, og har ikke avslørt noen relevante tilknytninger utover hans akademiske utnevnelse.