KYIV, Ukraina (AP) – Menneskerettighetsaktivister fra Ukraina, Hviterussland og Russland vant Nobels fredspris fredag, en sterk irettesettelse mot Russlands president Vladimir Putin, hvis invasjon av Ukraina har brutt tiår med nesten ubrutt fred i Europa, og for å President Hviterussland, dets autoritære allierte.

Den norske Nobelkomiteen tildelte 2022-prisen til den fengslede hviterussiske aktivisten Ales Bialiatski, den russiske gruppen Memorial og den ukrainske organisasjonen Center for Civil Liberties. Bialiatski er den fjerde æresmottakeren som blir hedret mens han er i varetekt.

Berit Reiss-Andersen, leder av Den Norske Nobelkomité, sa at panelet hedret «tre fremragende forkjempere for menneskerettigheter, demokrati og fredelig sameksistens».

«Vi er midt i en krig og vi snakker om to autoritære regimer og en nasjon i krig, og vi vil gjerne fremheve viktigheten av det sivile samfunn,» sa hun.

I Ukraina har det vært en viss harme over ideen om å tilskrive den ukrainske gruppen sammen med aktivister fra Russland og Hviterussland, hvis regjering tillot russiske styrker å angripe Ukraina fra dets territorium.

Den ukrainske presidentrådgiveren Mykhailo Podolyak tvitret at Nobelkomiteen hadde «en interessant forståelse av ordet «fred» dersom representanter for to land som angrep et tredje land, mottar» prisen sammen.

«Verken russiske eller hviterussiske organisasjoner var i stand til å organisere motstand mot krigen,» sa han.

Det hviterussiske utenriksdepartementet har fordømt Nobelkomiteen for å hedre Bialiatski, og talsmannen har kalt valgene hans de siste årene så «politiserte» at «Alfred Nobel var lei av å rulle over i graven sin».

Olav Njølstad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, svarte: «Vel, jeg er sikker på at vi forstår Alfred Nobels vilje og intensjoner bedre enn Minsk-diktaturet.»

På spørsmål om Nobelkomiteen med vilje irettesatte Putin, hvis 70-årsdag er fredag, sa Reiss-Andersen at prisen ikke var mot andre enn for de demokratiske verdiene som ble opprettholdt av vinnerne. Imidlertid bemerket hun at de russiske og hviterussiske myndighetene «undertrykker menneskerettighetsaktivister».

Det var andre året på rad at Putins undertrykkende regjering implisitt ble irettesatt med prisen. Den ble tildelt i fjor t o Dmitrij Muratov, redaktør for den uavhengige russiske avisen Novaya Gazeta, og den filippinske journalisten Maria Ressa, for deres innsats til fordel for ytringsfrihet. De to slet I fjor.

Bialiatski var leder av demokratibevegelsen i Hviterussland på midten av 1980-tallet og fortsatte å kampanje for menneskerettigheter og sivile friheter. Han grunnla den ikke-statlige organisasjonen Human Rights Center Viasna.

Han ble arrestert etter protester i 2020 mot gjenvalget av den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenko. Han forblir i fengsel uten rettssak og risikerer opptil 12 års fengsel hvis han blir dømt.

«Til tross for enorme personlige motganger, har ikke Mr. Bialiatski gitt en tomme i sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Hviterussland,» sa Reiss-Andersen.

Pavel Sapelko, en av lederne i Viasna, sa til Associated Press at hviterussiske myndigheter ikke vil kunne ignorere det faktum at Bialiatski vant prisen.

«Dette er et tydelig signal fra det internasjonale samfunnet til Lukasjenko-regimet om å løslate alle politiske fanger,» sa Sapelko på telefon fra den litauiske hovedstaden Vilnius, dit han flyttet etter å ha blitt tvunget til å forlate landet Hviterussland. «Nobelprisen til Bialiatski er både en livline, en alarm og en anerkjennelse av prestasjoner.»

Seks av Viasnas rettighetsaktivister er for tiden fengslet, mens mer enn to dusin andre opererer i hemmelighet og overvåker den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland.

Memorial ble grunnlagt i Sovjetunionen i 1987 for å sikre minnet om ofrene for kommunistisk undertrykkelse. Han fortsatte å samle informasjon om menneskerettighetsbrudd og å følge skjebnen til politiske fanger i Russland. Landets høyeste domstol beordret den stengt i desember, det siste trinnet i en nådeløs nedbryting av rettighetsaktivister, uavhengige medier og opposisjonstilhengere.

Tatyana Glushkova, et styremedlem i Memorial Human Rights Defense Center, sa at en av grunnene til at Kreml ser på gruppen som en trussel er fordi den forstår og utdanner folk om «parallellene mellom Putins regime og det sovjetiske regimet».

Glushkova bemerket at prisen kom den dagen gruppen skulle møte i retten igjen – denne gangen i en sak knyttet til kontorbygget i Moskva. Retten beordret senere inndragning av bygningen etter anmodning fra regjeringen.

Center for Civil Liberties ble grunnlagt i 2007 for å fremme menneskerettigheter og demokrati i Ukraina i en tid med uro i landet. Etter den russiske invasjonen i februar jobbet gruppen med å dokumentere russiske krigsforbrytelser mot ukrainske sivile.

– Senteret spiller en foregangsrolle i å holde gjerningsmenn ansvarlige for sine forbrytelser, sa Reiss-Andersen.

En forsker ved senteret, Volodymyr Yavorskyi, sa at prisen var viktig for organisasjonen fordi «i mange år jobbet vi i et usynlig land».

«Menneskerettighetsaktivitet er hovedvåpenet mot krig,» sa Yavorskyi, som er gift med en hviterusser og bodde i den hviterussiske hovedstaden Minsk til mai 2021, da han døde. med sin 9 år gamle sønn. Han har vært utestengt fra å reise inn i Hviterussland i 10 år og sa at politiet slo ham under avhør.

Prisen har en kontantbelønning på 10 millioner svenske kroner (nesten 900 000 dollar) og deles ut 10. desember. Pengene kommer fra et legat etterlatt av prisens skaper, den svenske oppfinneren Alfred Nobel, i 1895.

Foruten Bialiatski, mottok tre andre vinnere prisen mens de satt i fengsel eller varetektsfengsling. Den tyske pasifisten Carl von Ossietzky vant i 1935, og gjorde Adolf Hitler rasende. Aung San Suu Kyi satt i husarrest i Myanmar da hun vant i 1991. Den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo sonet en dom på 11 år da han mottok Nobelprisen i 2010 og forble fengslet til sin død i leverkreft i 2017.

Hvis Bialiatski ikke er i stand til å motta prisen personlig, kan han be en representant om å hente den for ham, slik den polske vinneren Lech Walesa gjorde i 1983, sa Olav Njoelstad, sekretær i priskomiteen. . Alternativt kunne komiteen velge å symbolsk plassere en tom stol på scenen, slik de gjorde da Liu vant.

___

Jordans rapporterte fra Berlin og Gera fra Warszawa, Polen. Sabra Ayres i Kiev; Harriet Morris og Yuras Karmanau i Tallinn, Estland; David Keyton og Karl Ritter i Stockholm; John Leicester i Le Pecq, Frankrike, og Boubkar Benzebat i Paris bidro til denne historien.

___

Følg alle APs nobelprishistorier på https://apnews.com/hub/nobel-prizes