Den fengslede menneskerettighetsforkjemperen Ales Bialiatski fra Hviterussland, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsgruppen Center for Civil Liberties, vant Nobelprisen for fred 2022 for sin innsats for å dokumentere menneskerettighetsbrudd. Kunngjøringen ble gjort fredag ​​på Det Norske Nobelinstitutt i den norske hovedstaden Oslo.

– Den norske Nobelkomiteen ønsker å hedre tre fremragende forsvarere av menneskerettigheter, demokrati og fredelig sameksistens i nabolandene Hviterussland, Russland og Ukraina, sa komitéleder Berit Reiss.Andersen, som også oppfordret Hviterussland til å løslate Bialiatski fra fengselet. .

Nobels fredspris, verdt 10 millioner svenske kroner, eller rundt 900 000 dollar, deles ut i Oslo 10. desember, årsdagen for døden til den svenske industrimannen Alfred Nobel, som grunnla prisene i sitt testamente fra 1895.

«Fredsprisvinnere representerer det sivile samfunn i sine hjemland. De har i mange år fremmet retten til å kritisere makt og til å beskytte borgernes grunnleggende rettigheter», heter det i den norske Nobelkomiteen.

«De har gjort en bemerkelsesverdig innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og maktmisbruk. Sammen demonstrerer de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati.

Memorial sa at å vinne prisen var en anerkjennelse av hennes menneskerettighetsarbeid og av hennes kolleger som fortsetter å møte «ubeskrivelige angrep og represalier» i Russland.

«Dette oppmuntrer oss i vår besluttsomhet om å hjelpe våre russiske kolleger til å fortsette sitt arbeid på et nytt sted, til tross for tvangsoppløsningen av MEMORIAL International i Moskva,» sa Memorials styremedlem Anke Giesen til byrået.Reuters pressemelding.

«Veldig kraftig melding»

Kristian Herbolzheimer, direktør for Catalan International Institute for Peace, sa til Al Jazeera fra Brussel at prisen understreker «brorskapet mellom disse tre landene som står overfor lignende utfordringer og situasjoner».

«Men utover det har komiteen belønnet relevansen til sivilsamfunnet, og det går utover disse tre landene. Det er et lite rom for kritiske røster i land rundt om i verden, enten autokratier eller demokratier,» sa han. «Derfor sender det en veldig kraftig melding.»

Bialiatski, 60, leder av den hviterussiske rettighetsgruppen Viasna, ble arrestert i juli i fjor på grunn av anklager om skatteunndragelse, et grep kritikere av den hviterussiske sterke mannen Alexander Lukasjenko så på som en tynt tilslørt taktikk for å tie arbeidet hans. Bialiatskys organisasjon, som kan oversettes til «vår» og ble grunnlagt i 1996, er Hviterusslands mest fremtredende rettighetsgruppe, hvis arbeid har kartlagt de stadig mer autoritære tendensene til Lukasjenko og hans sikkerhetsstyrker.

Etablert under massepro-demokratiske protester flere år etter Sovjetunionens sammenbrudd, forsøkte det å hjelpe fengslede demonstranter og deres familier. Kilde: Al Jazeera