Norge vil pålegge 3 milliarder dollar i skatteøkninger på strømprodusenter og fiskeoppdrettere, med sentrum-venstre-regjeringen som sier at de bør dele mer av fordelene de tjener fra allmenningen med resten av samfunnet.

Det skandinaviske landet går innføre ressursskatt på akvakultur og vindenergi, øke den eksisterende avgiften på vannkraft og ilegge en ekstraordinær avgift på vind- og vannkraft som svar på skyhøye strømpriser.

Norge har som mål å dempe høy inflasjon ved å kutte beløpet det tar fra oljefondet på 1,2 milliarder dollar og søker i stedet nye skatter for å balansere økte utgifter til strømsubsidier for husholdninger og bedrifter på grunn av energikrisen i Europa.

Norge er en av de største økonomiske fordelene av Russlands fullskala krig mot Ukraina, ettersom landet har blitt EUs største gassleverandør og energiselskapene tjener rekordbeløp.

Den norske staten forventes å tjene 1,5 milliarder kroner (137 milliarder dollar) på oljeinntekter i år og 1,9 milliarder kroner neste år, ifølge økonomer i Nordea bank.

Den norske regjeringen er under press for å dele disse gevinstene både internasjonalt – da de forsøker å unngå anklager om krigsprofitting – og innenlands, da husholdninger og bedrifter rammes av stigende oljepriser.

Norges tilnærming til å heve skattene på strømprodusenter og oppdrettere står i kontrast til den nye britiske regjeringen, som har utelukket å pålegge uventede skatter på energiselskaper.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre sa at etter år med økende ulikhet, «er det avgjørende at de som har mest, og i mange tilfeller har tjent mye mer de siste årene, bidrar mer».

Han la til: «En viktig del av dette vil være å sikre at verdiene fra naturressursene våre er jevnere fordelt enn de er i dag.»

Oppdrettsaksjene falt onsdag etter kunngjøringen. SalMar, Grieg Seafood, Lerøy Seafood og Norway Royal Salmon falt alle mer enn 20 % i middagshandelen.

Representanter for berørte næringer reagerte rasende og advarte om at regjeringen truet Norges fremtidige velstand.

Geir Ove Ystmark, leder i Norges Sjømatforbund, sa: «Det regjeringen egentlig foreslår er å kutte ned en av de viktigste næringene for fremtidens Norge».

Knut Kroepelien, leder av pressgruppen Energi Norge, sa: «Skattetiltakene som regjeringen legger frem kan føre til en dypere og lengre energikrise».

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister, sa at regjeringen hadde to måter å tette budsjettgapet på da den forsøkte å redusere bruken av oljefondspenger: dype kutt i sosialhjelp eller skatteøkninger. – Utgiftskutt som gir finansiering i den størrelsesorden som trengs nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi ønsker at Norge skal være, la han til.

Skatteøkningene forventes å stige med om lag 33 milliarder kroner, eller en tredjedel av de 100 milliardene som regjeringen forventer vil koste i 2023 på grunn av økte sosiale ytelser, integrering av ukrainske flyktninger, byggeprosjekter og elektrisitetssubsidier.