Havbunnen inneholder reserver av mineraler i havhauger og knuter som talsmenn sier er nødvendig for å lage batteriene og elektronikken som trengs for den grønne omstillingen.

Naturvernere sier at utvinning av havbunnen vil forårsake irreversible skader på uberørte, uutforskede miljøer, og at en sirkulærøkonomisk tilnærming betyr at vi ikke trenger all kobolt, mangan og andre elementer som finnes der.

Ingen har ennå begynt å utnytte havbunnen, men den Den internasjonale havbunnsmyndigheten jobber allerede med et sett med regler for denne nye aktiviteten og har gitt tillatelser til å utforske den.

Den 7. september i år tok sektoren et sprang fremover, da et ledende selskap innen feltet kalt The Metals Company annonserte at det startet en prøveperiode med dyphavsgruvedrift i Clarion Clipperton-området i Stillehavet. Nyhetene om at FNs internasjonale havbunnsmyndighet hadde godkjent ekspedisjonen kom som en overraskelse, og det er nå mulig at kommersiell gruvedrift kan starte for alvor innen 2024, til tross for omfattende krav om et moratorium.

Hør episoden i spilleren under.

«For noen år siden var dyphavsgruvedrift fortsatt science fiction,» sier forskeren Pedro Ribeiro forteller Euronews i denne siste episoden av Ocean Calls.

«Miljøet er så fiendtlig. Vi snakker om ekstremt press. Vi snakker om lave temperaturer og utilgjengelighet. Mitt første inntrykk var, for å være helt ærlig, at det ikke er mulig en slik industri kan utvikle seg innenfor tidsrammen satt av noen selskaper.

Ribeiro er marinbiolog ved Universitetet i Bergenjobber for tiden med den norske regjeringen når landet søker å utvinne sine territorialfarvann for verdifulle mineraler.

– Her i Norge er det selvfølgelig også stor bekymring for potensielle miljøpåvirkninger, sier Ribeiro.

Tradisjonelt har Norge vært en stor oljeprodusent. Norge eksporterte om lag 1,2 millioner fat per dag med råolje til andre land i Europa i 2021, ifølge Norsk Petroleum.

Ribeiro sier at Norges merittliste innen olje og gass kan gi den kunnskapen som trengs for å utvikle teknologien for å minimere miljøavtrykket på havbunnen og vannsøylen.

«Våre høstemaskiner berører ikke havbunnen»

Den grønne omstillingen vil ikke skje uten ressursene som finnes i dyphavet, sier Renee Grogandirektøren for bærekraftig utvikling i gruveselskapet Gruvedrift ikke mulig.

«Hvis vi ser på alle jordressursene vi har for kobolt i dag, er det ikke nok til å ta Storbritannia alene mot sine elbilmål. Og så hvor resten av verden får kobolten sin blir et spørsmål,» sa Grogan til Ocean Calls.

«Så karakteren og mengden av ressursen på havbunnen er det som driver denne diskusjonen. Det er det som driver løpet. Og dette er en så viktig og delikat diskusjon.

Impossible Mining sier at oppdraget deres er å finne måter å gjenvinne metaller fra havbunnen uten å ødelegge habitatet. Selskapet utvikler autonome undervannsroboter (AUV) for å samle polymetalliske knuter fra havbunnen.

«Det vi designer er en flåte av undervannsrobotkjøretøyer. Og de er ikke festet til skipet. (…) De kommer ikke i kontakt med havbunnen. De svever over, sier Grogan.

Denne teknikken tar sikte på å høste polymetalliske knuter, relativt små formasjoner som hviler på havbunnen, og begrense forstyrrelser til det omkringliggende miljøet, forklarer hun.

«AUV-en er også programmert til å etterlate en viss prosentandel av knuter slik at habitatet forblir der på havbunnen. Nå det tallet, spørsmålet om hvor stor prosentandel vi legger igjen er noe vi jobber med forskere for å forstå,» hun sier.

Naturvernere krever et moratorium for gruvedrift på havbunnen

«Knutene (…) ligger ikke bare der inne. De svever ikke i luften. De er faktisk i sedimentet,» forklarer Jessica Battle, leder for Havbunnsgruveinitiativ til naturvernorganisasjonen WWF.

«Hvis du noen gang har lagt hånden i kulpen i skogen, for eksempel der det er sediment, er det bare å ta på det og sedimentet flyr opp og blir til en virvelvind.»

«Så det er umulig å ikke ha innvirkning,» la hun til.

Dyphavet, alt under 200 meter i havet, er det største habitatrommet på planeten vår.

«Hvis du går ned dit med et lys, vil du finne farge – knall oransje, knallblått, knallrosa, alle slags farger. Men for oss, med det blotte øye, er det beksvart, sier Battle.

«Dyrene som bor der kommuniserer gjennom lyd, ved å sende ut lys. (…) Mange av dyrene som lever der er nesten helt gjennomskinnelige. Du kan ikke se dem.

Den dype havbunnen spiller en avgjørende rolle i klimareguleringen av planeten vår. Det er et miljø som er mindre kjent enn overflaten til Mars. Med dette i tankene hevder mange naturvernere at det ville være uklokt å gruve der fordi det er umulig å forutsi den faktiske påvirkningen på miljøet.

Som et resultat ber WWF og andre grupper om et moratorium for dyphavsgruvedrift slik at forskere har tid til å samle inn mer informasjon om disse fjerne verdenene.

«På dette tidspunktet spiller det ingen rolle hvilken teknologi vi snakker om, for først må vi studere havbunnen for å forstå hva som er der, for å forstå hva virkningene av teknologiene ville være,» sier Battle.

Abonner på showet vårt på din favoritt podcast-app.

I denne episoden av Ocean Calls diskuterer vi om dyphavsgruvedrift er en løsning for å møte våre grønne teknologibehov eller en miljøkatastrofe.

Opprettet i samarbeid med DG Mare i EU-kommisjonen.